Kirurgisk behandling ved livmorkreft

Kirurgisk behandling ved kreft begrenset til livmor (stadium I)

Ved operasjonens start gjøres nøye inspeksjon av buken, og det tas bukskyllevæske til cytologisk undersøkelse for å se om den inneholder kreftceller.

• Ved svulst begrenset til livmor gjøres en kirurgisk fjerning av livmor (total abdominal hysterektomi), i tillegg til begge eggstokker (bilateral salpingo-ooforektomi). Hvis det viser seg at det er nedvekst til livmorhals (stadium II) gjøres en radikal hysterektomi, alternativt en vanlig hysterektomi etterfulgt av stråling.
• Ved svulster av serøspapillær og klarcellet type gjøres alltid en kirurgisk fjerning av bukhinnefold (omentektomi), samt fjerning av lymfeknuter i bekkenet.
• Fjerning av lymfeknuter utføres i mange tilfeller ved livmorkreft.

Fjerning av lymfeknuter

Risikoen for spredning til lymfeknuter er cirka 5 % i lavrisikogruppen (stadium 1a, grad 1-2), cirka 10 % i mellomrisikogruppen (stadium 1b, grad 1-2 + stadium 1a, grad 3) og 25% eller høyere i høyrisikogruppen (stadium 1b, grad 3). (Se behandling)

Lymfeknutestaging ved kreft i livmor er omstridt og har ikke vist seg å øke overlevelsen.

Det utføres fjerning av lymfeknuter i bekken og langs store blodkar i bakre bukvegg på alle pasienter i høyrisikogruppen og pasienter i stadium 1b, grad 2 eller 3, samt pasienter med karsinosarkom.

Kirurgisk behandling ved nedvekst i livmorhals (stadium II)

Ved synlig svulstvev på livmorhals må muligheten for livmorhalskreft overveies. MR vil vanligvis være til god hjelp i differensialdiagnostikken. Der man før operasjon vet at det er nedvekst til livmorhals, foretas radikal hysterektomi. Samtidig fjernes begge eggstokkene (BSO) og lymfeknuter i bekken og langs store blodkar i bakre bukvegg.

Kirurgisk behandling ved spredning utenfor livmor (stadium III–IV)

Dette er en heterogen gruppe av svulster, der den primære utredningen har påvist spredning utenfor livmor i noen tilfeller, mens andre først får dette påvist ved den histologiske undersøkelsen etter operasjon for antatt stadium I.

Ved spredning til bekkenet ble det tidligere anbefalt å starte med strålebehandling før kirurgi. Nyere studier viser imidlertid at cellegiftbehandling er mer effektivt ved langtkommen livmorkreft enn strålebehandling. Man anbefaler derfor i dag å fjerne svulstvev i størst mulig grad ved kirurgi, og deretter gi cellegift. Et alternativ er å gi cellegiftbehandling før kirurgi (neoadjuvant).

Vurderes svulsten å kunne fjernes fullstendig ved kirurgi velger man å operere først, ellers velges vanligvis neoadjuvant cellegiftbehandling.