Utskriftsdato (25.8.2019)

Kirurgisk behandling ved livmorkreft

Kirurgisk behandling ved kreft begrenset til livmor (stadium I)

Ved operasjonens start gjøres nøye inspeksjon av buken, og det tas bukskyllevæske til cytologisk undersøkelse for å se om den inneholder kreftceller.

  • Ved svulst begrenset til livmor gjøres en kirurgisk fjerning av livmor (total abdominal hysterektomi), i tillegg til begge eggstokker (bilateral salpingo-ooforektomi). Hvis det viser seg at det er nedvekst til livmorhals (stadium II) gjøres en radikal hysterektomi, alternativt en vanlig hysterektomi etterfulgt av stråling.
  • Ved svulster av serøspapillær og klarcellet type gjøres alltid en kirurgisk fjerning av bukhinnefold (omentektomi), samt fjerning av lymfeknuter i bekkenet.
  • Fjerning av lymfeknuter utføres i mange tilfeller ved livmorkreft.

Fjerning av lymfeknuter

Risikoen for spredning til lymfeknuter er cirka 5 % i lavrisikogruppen (stadium 1a, grad 1-2), cirka 10 % i mellomrisikogruppen (stadium 1b, grad 1-2 + stadium 1a, grad 3) og 25% eller høyere i høyrisikogruppen (stadium 1b, grad 3). (Se behandling)

Lymfeknutestaging ved kreft i livmor er omstridt og har ikke vist seg å øke overlevelsen.

Det utføres fjerning av lymfeknuter i bekken og langs store blodkar i bakre bukvegg på alle pasienter i høyrisikogruppen og pasienter i stadium 1b, grad 2 eller 3, samt pasienter med karsinosarkom.

Kirurgisk behandling ved nedvekst i livmorhals (stadium II)

Ved synlig svulstvev på livmorhals må muligheten for livmorhalskreft overveies. MR vil vanligvis være til god hjelp i differensialdiagnostikken. Der man før operasjon vet at det er nedvekst til livmorhals, foretas radikal hysterektomi. Samtidig fjernes begge eggstokkene (BSO) og lymfeknuter i bekken og langs store blodkar i bakre bukvegg.

Kirurgisk behandling ved spredning utenfor livmor (stadium III–IV)

Dette er en heterogen gruppe av svulster, der den primære utredningen har påvist spredning utenfor livmor i noen tilfeller, mens andre først får dette påvist ved den histologiske undersøkelsen etter operasjon for antatt stadium I.

Ved spredning til bekkenet ble det tidligere anbefalt å starte med strålebehandling før kirurgi. Nyere studier viser imidlertid at cellegiftbehandling er mer effektivt ved langtkommen livmorkreft enn strålebehandling. Man anbefaler derfor i dag å fjerne svulstvev i størst mulig grad ved kirurgi, og deretter gi cellegift. Et alternativ er å gi cellegiftbehandling før kirurgi (neoadjuvant).

Vurderes svulsten å kunne fjernes fullstendig ved kirurgi velger man å operere først, ellers velges vanligvis neoadjuvant cellegiftbehandling.