På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Tapping av væske fra lungesekken (pleuratapping)

Pleuravæske er ansamling av væske i lungesekken (pleurahulen). Årsaken til den økte mengden væske kan være flere. Store mengder pleuravæske vil forstyrrer den normale lungefunksjonen og det vil være behov for pleuratapping.

Lungene er plassert i brysthulen og er dekket av hver sin hinne som består av to lag. Den innerste hinnen kler selve lungeoverflaten og kalles lungehinnen, den ytre hinnen kler innsiden av brystveggen og kalles brysthinnen. Disse hinnene kalles også pleura, og hulrommet mellom hinnene kalles pleurahulen. I pleurahulen er det normalt et tynt lag med væske.

Hva er pleuravæske?

Dersom det tilkommer økt mengde med væske i pleurahulen, kalles det pleuravæske. Pleuravæske kan oppstå akutt eller over lang tid. Væsken forstyrrer den normale lungefunksjonen og komprimerer lungen. Symptomer og kliniske funn varierer og avhenger til dels av pleuravæskens volum. Pleuravæsken kan være klar eller blodig, og ved infeksjon inneholde puss. I sjeldne tilfeller kan den være fettrik.

Årsaken til at det tilkommer økt mengde pleuravæske kan være flere, men de vanligste årsakene er hjertesvikt, lungebetennelse, ondartet sykdom eller lungeemboli (blodpropp i en lungepulsåre).

Pleuravæske dannes hos nær halvparten av alle med ondartet svulst eller spredningssvulster i brystkassen. Lungekreft, brystkreft, gynekologisk kreft, mesoteliom,  lymfom  og leukemi gir ganske ofte pleuravæske.

Hvorfor gjennomføres pleuratapping?

Vanligvis utføres tapping av pleuravæske som ledd i funn på bilder etter røntgen- og CT-undersøkelser og/eller ved klinisk  undersøkelse. Økende mengde væske i en eller begge pleurahuler gir deg økende plager og forhindrer normal lungekapasitet. Plagene er først og fremst tungpustethet, men noen opplever også rask puls, ubehag i brystet, press i mellomgulvet og angst. Når det blir så mye væske i pleurahulen at du får betydelige plager, vil det ofte være nødvendig å utføre pleuratapping.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du trenger ikke faste før undersøkelsen. Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, ta kontakt med  dagenhet/avdeling for nærmere avtale om eventuell nedtrapping. Samme dag som undersøkelsen tas det blodprøver på  sykehuset.

Hvordan foregår inngrepet?

Selve inngrepet utføres under lokalbedøvelse og tar vanligvis fra 30 til 45 minutter. En pleuratapping utføres av radiolog (lege) ved hjelp av ultralyd. Du kan enten ligge eller sitte mens radiologen utfører en ultralydundersøkelse for å se hvor mye væske det er og hvor det er best tilgang til væsken. Innstikkstedet merkes på huden og området rundt det valgte innstikkstedet rengjøres grundig. Lokalbedøvelsen settes i ett lite område fra hud og inn til lungesekken mellom to ribben. Når lokalbedøvelse virker, lages det vanligvis et lite snitt i huden. Radiologen gjenfinner best mulig sted for å tappe ut væsken , og legger inn et dren (tynt plastrør). Pleuravæsken kan enten tappes aktivt ut, eller passivt flyte ut til en tilkoblet pose. Drenet festes da godt i nærheten av innstikkstedet. Du må være forsiktig slik at det ikke blir drag i drenet.

Video som viser pleuratapping

 

Gjør det vondt?

Lokalbedøvelsen gis i form av en sprøyte og kan gi  en lett svie- og  sprengfølelse som går over etter kort tid. Når bedøvelsen er satt, er det vanligvis ikke noe vondt å få satt inn slangen i pleurahulen. Tappingen kan medføre noe ubehag.

Etter inngrepet

Resultatet av tappingen merker du som regel med en gang ved at det blir lettere å puste, men av og til tar det litt tid før pusten kjennes bedre.

Dagenhet/avdeling skal observere deg etter at væsken er tappet fra lungesekken din. De avgjør også når du kan spise og  drikke, samt tid for hjemreise. Dersom du trenger smertestillende kan du ta Paracet. Unngå medikamenter som inneholder  acetylsalisylsyre.

Etter undersøkelsen kan du oppleve å hoste i opptil en time etterpå, dette er fordi lungene fylles med luft og gjeninntar sin plass i lungesekken. Dette går gradvis over. Det er ikke unormalt å være øm i området i opptil en uke etterpå.

Komplikasjoner

Det oppstår sjelden komplikasjoner. Punktert lunge (pneumothorax) kan imidlertid forekomme. Årsaken til pneumothorax er at nålen stikkes gjennom den innerste lungehinnen og foråsaker at lungen punkterer og faller litt sammen. Symptomene på pneumothorax er smerter når du puster og kortpustethet. Denne tilstanden avklares med et røntgenbilde.

Dersom du opplever å ha smerter ved inn-/utpust etter tappingen, må du ta kontakt med din fastlege eller avdelingen på sykehuset.

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil