Behandling ved benmargskreft (Myelomatose)

Benmargskreft behandles i all hovedsak medikamentelt.

Grunnlag for behandling foreligger først når pasienten har benmargskreft med symptomer som skjelettsmerter eller tegn på organsvikt  som anemi, , , nyresvikt, nedbrytning av skjelettet og/eller forhøyete kalkverdier i blodet (hyperkalsemi), eller tilstedeværelse av biomarkører som forhøyet lettkjederatio (>100), veldig høyt antall plasmaceller (>60 %) eller mer enn en lesjon ved MR-undersøkelser. 

Målet med behandlingen er å bedre pasientens livskvalitet og å forlenge overlevelsen.

Høydosert cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS ) kan forlenge progresjonsfri overlevelse hos yngre pasienter, og i svært utvalgte tilfeller kan det være aktuelt å behandle med allogen stamcelletransplantasjon.

Effekten av allogen stamcelletransplantasjon og risikoen for dødelige eller plagsomme bivirkninger er så stor at behandlingen brukes i liten grad. Allogen stamcelletransplantasjon med redusert forbehandling er under evaluering i flere studier og har så langt ingen etablert plass i primærbehandlingen. I førstelinjebehandlingen er behandlingen uaktuell.

Pasienter som ikke kan tilbys høydosebehandling får medikamentell behandling med hensikt å bedre livskvaliteten og forlenge overlevelsen.