Benmargskreft behandles i all hovedsak medikamentelt.
Grunnlag for behandling foreligger først når pasienten har benmargskreft med symptomer som skjelettsmerter eller tegn på organsvikt som anemi, nyresvikt, nedbrytning av skjelettet og/eller forhøyete kalkverdier i blodet (hyperkalsemi), eller tilstedeværelse av biomarkører som forhøyet lettkjederatio (>100), veldig høyt antall plasmaceller (>60 %) eller mer enn en lesjon ved MR-undersøkelser.
Målet med behandlingen er å bedre pasientens livskvalitet og å forlenge overlevelsen.
Høydosert cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS ) kan forlenge progresjonsfri overlevelse hos yngre pasienter, og er per i dag standardbehandling for pasienter under 70 år.
Pasienter som ikke kan tilbys høydosebehandling får medikamentell behandling med hensikt å bedre livskvaliteten og forlenge overlevelsen.