Sentralt venekateter er en tynn plastslange (med to eller tre hulrom/løp) som legges inn i en av de store venene (blodårene) på halsen eller under kravebenet.
Det finnes sentrale venekateter for korttidsbruk og langtidsbruk:
- SVK, ikke-tunnelert (for korttidsbruk < 30 dager): Kateteret føres direkte gjennom brystveggen eller halsen og inn i en stor vene.
- SVK, tunnelert (for langtidsbruk > 30 dager): Kateteret tunneleres under huden ved innleggelse og munner ut i god avstand (10–20 cm) fra der det går inn i venen.
Hvorfor gjennomføres innleggelse av SVK?
På grunn av behandlingen du trenger for sykdommen din er det nødvendig å legge inn et sentralt venekateter for å administrere medikamenter, blodtransfusjoner, væske, ernæring og ta blodprøver.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Du skal faste før inngrepet. Du vil få informasjon fra sykehuset om når du skal begynne å faste. Ofte vil dette være fra midnatt, men det kommer an på når innleggelsen er planlagt. Når du faster skal du ikke spise, drikke, røyke, snuse eller tygge tyggegummi. Det kan bli nødvendig å legge inn en venekanyle i armen i påvente av SVK-innleggelsen. Det kan bli aktuelt å starte opp cellegiftbehandling og annen behandling ved hjelp av venekanylen før du får innlagt SVK.
Før innleggelsen av SVK må du være nydusjet og ha på deg pasientskjorte, og du kjøres i ren seng til operasjonsavdelingen. Hvis du har mye hår på brystet der kateteret skal legges inn, må dette barberes bort på forhånd.
Det må beregnes ventetid ved innleggelse av SVK, og i enkelte tilfeller kan det bli utsatt til dagen etter. Dette er på grunn av pågang av pasienter som krever øyeblikkelig hjelp behandling ved operasjonsavdelingen.
Vi anbefaler at du ikke kjører bil til sykehuset. Det kan hende du får medikamenter under innleggelsen av kateteret som gjør at du ikke kan kjøre bil hjem etterpå.
Hvordan foregår innleggelsen?
Før inngrepet kan du få beroligende og smertestillende tabletter. Du må skifte til sykehusskjorte og får på ID-armbånd. Innleggelse av SVK regnes som et kirurgisk inngrep og du kjøres i seng til operasjonsavdelingen. Ved spesielle behov kan du få beroligende medikamenter intravenøst av anestesipersonalet ved operasjonsavdelingen.
Du må ligge med hodet vendt fra den siden kateteret legges inn på. Først vaskes huden grundig med en spritoppløsning, og det legges en steril duk rundt området hvor kateteret skal legges. Deretter får du lokalbedøvelse, og kateteret blir ført inn i blodåren. Det kan være litt ubehagelig å få lokalbedøvelsen, men dette gir seg raskt når bedøvelsen virker. Hvis du skal ha tunnelert SVK, legger kirurgen kateteret i en tunnel under huden. Der kateteret går inn under huden (innstikkstedet) vil det bli festet med noen små sting, og det blir satt på et gjennomsiktig plaster. Dette gjøres for å hindre at kateteret glir ut og for å beholde innstikkstedet rent. Du får også et par sting ved halsen som det blir satt plaster over.
Gjør det vondt?
Det kan være litt ubehagelig å få lokalbedøvelse og noen kjenner litt press i området under innleggelsen. Etter innleggelsen kan det være ømt og stivt noen dager der kateteret er lagt. Selv om det kan være litt ømt og stivt er det ikke farlig å bevege seg som normalt. Det kan bli behov for smertestillende, som for eksempel paracetamol.
Hvor lenge varer inngrepet?
Inngrepet tar cirka 30 – 60 minutter.
Hva skjer etterpå?
Det vil bli tatt et røntgenbilde for å kontrollere at kateteret ligger riktig og at det ikke har oppstått pneumothorax. Svar på røntgenbildet vil komme i løpet av noen timer.
Innstikkstedet blir også observert for blødning. Hvis du begynner å blø fra innstikkstedet, er det viktig at du sier i fra til sykepleier eller lege. I noen tilfeller gjøres kateterinnleggelsen poliklinisk, og du kan reise hjem samme dag. Begynner du å blø eller det oppstår andre komplikasjoner når du er hjemme må du ta kontakt med sykehuset.
Må jeg ta medisiner?
Du kan oppleve smerter i området hvor kateteret er lagt inn i et par dager. Dette kan behandles med smertestillende som du får reseptfritt på apoteket (for eksempel paracetamol).
Bivirkninger og komplikasjoner
Innstikkstedet skal observeres for rødme, hevelse og væsking. Sykehuset må kontaktes hvis dette forekommer, eller hvis du får feber som kan tyde på en infeksjon. Det hender at kateteret må fjernes på grunn av infeksjon. Etter innleggelsen kan det forekomme blodutredelse - blåmerke - i området ved kateteret. Dette er ikke noe farlig, men kan være ømt og ubehagelig i noen dager etter innleggelsen.
Pneumothorax er en komplikasjon som kan forekomme ved innleggelse av SVK. Pneumothorax betyr "luft i brysthulen". Det betyr at lungen er punktert, slik at luft strømmer fra lungen og ut i rommet mellom lunge og brystvegg samtidig som lungen faller sammen i større eller mindre grad. Dette kan føre til tungpustenhet og smerter. Hvis sammenfallet er stort, noe som forekommer svært sjelden, kan det bli nødvendig å aktivt fjerne luften fra brysthulen. Dette kan skje enten ved å sette inn et tynt plastrør (kateter) som kobles til en sprøyte for å dra ut luften, eller ved å legge inn et tykkere rør (dren) som kobles til et sug. Slik behandling med dren blir helst brukt hvis sammenfallet av lungen er omfattende, og drenet blir gjerne liggende i brysthulen noen dager før all luften er ute.
Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
Kateterløpene skal skylles av sykepleier minimum hver 4. uke. Dette kan gjøres på ditt lokalsykehus eller av hjemmesykepleien. For å forebygge at kateteret går tett settes det inn et medikament kalt heparin som hindrer at blod levrer seg i kateteret.
Innstikkstedet skal jevnlig observeres og stelles. Det gjennomsiktige plasteret, som sitter over slangen der den går inn under huden, skal skiftes hver 7. dag. Ved behov gjøres det oftere, for eksempel hvis du svetter mye eller hvis plasteret begynner å løsne. Hvis du ikke har gjennomsiktig plaster, så må det byttes hver 2. dag slik at innstikkstedet blir observert med tanke på lokal infeksjon.
Stell av innstikkstedet gjøres på sykehuset, legekontor eller av hjemmetjenesten, og du vil få informasjon om dette før avreise fra sykehuset. Hvis du ønsker det kan du få opplæring i å stelle og bytte plaster på innstikkstedet selv. Ved tunnelert SVK skal stingene i halsregionen fjernes etter cirka 10 dager. Dette kan gjøres på ditt lokalsykehus eller hos fastlegen. Hvis du har et Hickmann-kateter kan stingene som sitter ved innstikkstedet fjernes etter 3–4 uker i samråd med sykepleier/lege. Etter at sting er fjernet er det ikke nødvendig å bruke plaster. Hvis du har quinton-kateter, anbefaler vi at stingene blir sittende til du skal fjerne kateteret. Ved ikke-tunnelert (korttids-SVK), beholdes stingene inntil kateteret skal fjernes.
Dusj og bad
Du kan dusje som normalt etter at du har fått innlagt SVK, men karbad, bading i svømmehall og lignende frarådes. Når du fortsatt har sting rundt kateteret må du sørge for at bandasjen er tett før du dusjer. Dersom du bruker en bandasje som ikke er vanntett må denne forsterkes med en dusjbandasje. Hvis plasteret over innstikkstedet blir vått/løsner etter dusjing, må dette byttes.