På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Lunge

Lungekreft (cancer pulmonalis) er den vanligste kreftformen i Norge. Det skilles i hovedsak mellom to typer, ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Ikke-småcellet er den vanligste typen, mens småcellet lungekreft er den mest aggressive og den som oftest sprer seg til andre organer. Hovedårsaken til kreft i lungene er røyking.

Ondartede svulster som oppstår i lungene og/eller luftveiene kalles lungekreft. Kreft i lungene anses som en alvorlig sykdom fordi den utvikler seg raskt og ofte er fremskreden når den oppdages. De to hovedtypene av lungekreft, småcellet lungekreft (SCLC=Small Cell Lung Cancer) og ikke-småcellet lungekreft (NSCLC= Non-Small Cell Lung Cancer), utgjør samlet cirka 97 % av alle karsinomer i  lungene.

Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen og utgjør cirka 85 % av lungekrefttilfellene og deles inn i tre hovedgrupper

  • Adenokarsinom: Svulst som utgår fra kjertel-celler i slimhinnene. Svulsten vokser ofte i utkanten av lungen. Dette er den vanligste typen av lungekreft. Disse svulstene undersøkes for spesifikke kreftrelaterte mutasjoner. De vanligste mutasjonene som kan ha behandlingsmessig konsekvens er mutasjoner i  EGFR-genet, ALK translokasjon, ROS-1 translokasjon, RET translokasjon, NTREK og BRAF mutasjon.
  • Plateepitelkarsinom: Svulst som utgår fra slimhinne i luftveiene. Svulsten vokser ofte nær de store bronkiegrenene.
  • Storcellet karsinom: Tumorcellene er store og viser ellers ikke noen spesifikke mikroskopiske trekk. 

Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft har små celler som deler seg raskt. Denne krefttypen er ofte hurtigvoksende, og sprer seg tidlig til andre organer. Lungesvulsten er ofte lokalisert midt i lungen. Småcellet lungekreft utgjør cirka 15 % av lungekrefttilfellene i Norge.

Andre sjeldne typer av lungekreft er nevroendokrine svulster, kreft utgått fra spyttkjertlerceller i luftveiene og mesoteliom som utgår fra lungehinnen. Disse utgjør kun noen få prosent av alle lungekrefttilfeller. 

Video av lungenes beliggenhet, funksjon og kreftutvikling

Forekomst

Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen og lungekreft er den nest hyppigste kreftformen både hos menn og kvinner. I følge Kreftregisteret har økningen vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2019, sammenlignet med forekomsten på 1950-tallet.

Det var tilsammen 3405 nye lungekrefttilfeller i Norge i 2025, med omtrent like mange tilfeller hos menn og kvinner. I de senere år er det reduksjon i antallet nye tilfeller, mest hos menn og spesielt hos yngre og middelaldrende, mens andelen ikke-røykere som får lungekreft øker.  

 

Aldersspesifikk forekomst av lungekreft, 2021–2025
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av lungekreft, 1966–2025.
Kilde: Kreftregisteret

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling, hos autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2026
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil