Utredning ved bensarkom

Ved utredning av bensarkom må pasienten gjennomgå klinisk undersøkelse med sykehistorie, bildediagnostiske undersøkelser og vevsprøvetaking. Hensikten med de ulike undersøkelsene er å fastslå svulstens celletype, utbredelse og eventuell forekomst av spredning for å kunne bestemme behandling.

Siden bensarkomer er så sjeldne, vil symptomer og funn fra muskel og skjelettsystemet i de aller fleste tilfeller ha annen årsak. De fleste bensarkomer er synlig på røntgen når svulsten gir symptomer, men kan oversees eller forveksles med godartete tilstander. 

Ved mistanke om sarkom skal utredningen gjøres ved det sarkomsenteret som skal behandle pasienten. Vevsprøve skal planlegges i samarbeid med den kirurg som skal utføre operasjonen. Dette er viktig, ettersom stikk-kanalen der vevsprøven er tatt må fjernes sammen med svulsten. Det er vesentlig at man unngår å forurense viktige muskler, blodårer eller nerver som senere skal opprettholde en god funksjon. Pasienten skal derfor henvises til sarkomsenter uten forutgående vevsprøve eller operasjon.

Bildediagnostiske undersøkelser

Moderne bildediagnostikk gir detaljert og pålitelig informasjon om svulstens karakter og utbredelse lokalt i knokkelen og vevet rundt. Dette er viktig for planleggingen av vevsprøve og behandling. Man trenger også bilder som viser andre deler av kroppen enn der svulsten sitter for å vite om det er tegn til spredning av svulsten til andre organer. De mest vanlige undersøkelsene som gjøres er CT og MR.

  • Røntgen viser skjelettets knokkelstruktur og annen forbening og forkalkning, men ikke benmarg og bløtvev. 
  • MR er vesentlig for kartlegging av svulstens utbredelse og hvilke anatomiske strukturer den berører.
  • CT viser skjelettets kalkholdige komponent og er bedre enn røntgen for fremstilling av bløtdeler. CT er også aktuelt dersom det foreligger forhold som taler i mot MR, for eksempel pacemaker.
  • Scintigrafi kan vise sykdommens utbredelse i den aktuelle knokkel, men også mulige andre lokalisasjoner.

I mange tilfeller kan diagnosen avklares ved at røntgenbildene vurderes ved sarkomsenter sammen med relevante kliniske opplysninger.

Typiske funn

Celle- og vevsprøver

Vevsprøve fra svulsten tas for å stille diagnosen. Oftest trenger man å ta bilder underveis når man tar vevsprøver for å sikre at prøvene blir tatt fra riktig sted og på riktig måte. Ved mistanke om bensarkom er det mest vanlig å bruke CT som hjelpemiddel.

Ved bensarkomer med bløtdelskomponent utenfor knokkel, eller med nedbryting av knokkelens overflate med åpning inn til svulsten, kan det gjøres ultralydveiledet vevsprøve

Hvis knokkelens overflate er intakt er ikke svulsten synlig på ultralyd. CT-veiledet vevsprøve er da foretrukket metode.

Ved CT- og ultralydveiledet vevsprøve vil man som regel ta prøve med både grovnål til histologisk undersøkelse og finnål til cytologisk undersøkelse.  

Åpen biopsi

I enkelte tilfeller kan man ut fra bildene som er tatt mistenke at det kan være vanskelig å få tak i nok vev til analyser gjennom den type prøvetakingsnål som brukes ved CT-veiledet biopsi. I slike tilfeller velger man å gjøre en åpen biopsi. En åpen biopsi er en liten operasjon som gjøres på operasjonsstua. Små biter av svulsten som behøves for analyser hentes ut via et lite snitt. Hvordan åpen biopsi planlegges og utføres har stor betydning for endelig kirurgisk behandling av svulsten. Åpen biopsi kan kun utføres på de sykehusene som behandler bensarkomer. I Norge er bensarkombehandling sentralistert til to sykehus, Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet og Haukeland sykehus i Bergen.

Valg av åpen biopsi eller CT-veiledet biopsi gjøres alltid etter en individuell vurdering.