For å endre tekststørrelsen, hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac) og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske, 0 for å tilbakestille.
Skriv ut
Sarkom
Sarkom er en fellesbetegnelse på ondartede svulster som oppstår i binde- og støttevev. Sarkom er en sjelden kreftform og utgjør om lag én prosent av alle krefttilfeller i Europa. I 2025 ble det registrert 612 nye tilfeller av sarkom i Norge. Hovedgruppene er bensarkom og bløtvevssarkom, som begge omfatter mange ulike undergrupper.
Om lag 90 prosent av alle sarkomer er bløtvevssarkomer. Det er internasjonal enighet om at behandling av sarkom kun bør foregå ved høyspesialiserte enheter. I Norge er utredning og behandling formelt sentralisert til regionsykehusnivå.
Bløtvevssarkom i buk og bekken
Bløtvevssarkom inndeles etter beliggenhet:
Bløtvevssarkom i buk og bekken består av et vidt spekter av undergrupper med både mindre aggressive (lavgradige) og aggressive (høygradige svulster).
Sarkomer i bukregionen deles inn etter lokalisasjon og kan ligge på bakre bukvegg, fremre bukvegg eller i buken. De vanligste gynekologiske sarkomer forekommer i livmoren.
Sarkomer, lokalisert på bakre bukvegg, ligger bak den bakre del av bukhinnen fra mellomgolvet og ned til bekkenbunnen. De vanligste sarkomtypene i denne regionen er undergruppene liposarkom og leiomyosarkom.
Sarkomer i buken kan være lokalisert i flere indre organer, som oftest mage-tarmkanalen. De vanligste undergruppene er gastrointestinal stromal tumor (GIST) og leiomyosarkom. GIST oppstår hvor som helst i mage-tarmkanalen, fra spiserør til endetarmsåpningen.
Gynekologiske sarkomer omfatter undergruppene leiomyosarkom og endometriestromasarkom. Andre typer bløtvevssarkomer, i kombinasjon med adenom (adenosarkom) eller karsinom (karsinosarkom), kan forekomme.
Bløtvevssarkomer i fremre bukvegg omfatter undertyper som liposarkom, synovialt sarkom og fibrosarkom med flere.
Forekomst
Samlet ble det registrert 277 tilfeller av sarkom i buk- og bekkenregionen i Norge i 2025.
Gynekologiske sarkomer forekommer i alle aldre og utgjør om lag 5 % av all livmorkreft. Av disse utgjør leiomyosarkom cirka 60 %, mens endometriestromasarkom og adenosarkom utgjør henholdsvis 20 % og 6 %.