Fysioterapi ved protese i øvre del av lårbenet

Under utredning

Ved eventuelt behov for midlertidige hjelpemidler, som for eksempel krykker, vil du settes i kontakt med fysioterapeut på sykehuset. Det vil mest sannsynlig ikke være behov for ytterligere oppfølging fra fysioterapeutene på sykehuset i denne fasen.

Preoperativ samtale

I forkant av operasjonen vil du ha en samtale med en av fysioterapeutene på sykehuset, hvor formålet er at du skal bli best mulig forberedt på tiden etter operasjonen. Da kreftkirurgi er skreddersøm, tilpasset den enkelte, vil det variere hvilke restriksjoner (midlertidige bevegelsesbegrensninger) man får etter denne typen operasjon. Det er derfor ikke alt vi kan svare på før etter operasjonen, da legene fastslår restriksjonene underveis. Fysioterapeuten som kommer til deg etter operasjonen vil ha snakket med legene og ha oversikt over hva som ble gjort under akkurat din operasjon. Det er likevel mye vi kan svare på, så husk at denne samtalen er til for deg og vi er åpne for alle spørsmål.

Etter operasjon

For å få komme fram til den delen av lårbeinet hvor kreftsvulsten sitter, må ortopedene løsne på muskulatur rundt hofta under operasjonen. Kreftsvulsten fjernes så, og det tapte beinvevet erstattes med en protese av titan. I mange tilfeller må man også fjerne en del omliggende muskulatur. Som tidligere nevnt er kreftkirurgi skreddersøm, tilpasset den enkelte. Hvor mye muskulatur som må fjernes i forbindelse med hver enkelt operasjon vil derfor variere. Når protesen er satt inn vil muskulaturen som ble løsnet for å få tilgang til hofteleddet, sys fast igjen. Det vil i noen tilfeller benyttes treviratube som en form for festeanordning for muskulaturen. Dette er en tekstilstømpe av sterk konstruksjon, som tres utenpå protesen og som muskulatur kan festes mot.

Restriksjoner (midlertidige bevegelsesbegrensinger for å få best mulig funksjon på sikt)

Som tidligere nevnt vil en slik operasjon medføre noen restriksjoner (midlertidige bevegelsesbegrensinger). Restriksjonene skal forebygge at hofteprotesen går ut av ledd (lukserer), samt gi muskulatur og beinvev ro til å gro.

De aller fleste som er operert med en hofteprotese grunnet kreft vil få følgende restriksjoner:

  • Ikke bøye mer enn 90 grader i hofta. Dette gjelder også når du sitter. 
  • Ikke krysse det opererte beinet over kroppens midtlinje. Det vil i praksis blant annet si at beina ikke skal legges i kors. Hvis du ligger på siden i senga bør du ha ei pute mellom beina.
  • Ikke vri det operererte beinet samtidig som du bøyer i hofta (som for eksempel i skredder-/ lotusstilling).
  • I den første tiden skal du være varsom med å strekke det opererte beinet bakover når du går. Det betyr at du bør gå med korte skritt. 
  • Noen får også enkelte tilleggsrestriksjoner:
    • Noen får belastningsrestriksjoner, det betyr at legen gir begrensninger for hvor mange kilo man kan tråkke på beinet i starten. Dette fordi muskulatur og omliggende strukturer skal få tid til å gro.
    • Hvis mye muskulatur er løsnet og deretter festet til treviratube, er det viktig at muskulaturen får tid til å gro godt fast. Da ønsker vi ikke mye aktivering av muskulaturen, samt at det er ugunstig at området utsettes for drag mot tyngdekraften. Det vil si at du må få hjelp til å støtte beinet i ulike situasjoner, som for eksempel når du skal flytte deg i seng, skal inn og ut av seng eller når du går. Dette kalles approksimering. 

Fysioterapeuten som kommer til deg etter operasjonen har snakket med ortopeden og har kontroll på hva du får lov til å gjøre. Fysioterapeuten vil instruere deg i hva disse restriksjonene betyr i praksis og hvordan du skal bevege deg.

Etter operasjonen kan hofta kjennes litt rar, noen beskriver følelsen nesten som om beinet ikke hører til resten av kroppen. Denne rare følelsen kan imidlertid ha mange naturlige forklaringer. En forklaring kan være at etter operasjonen vil du mest sannsynlig ha epiduralbedøvelse, som kan føre til at beinet kjennes litt numment. Denne følelsen vil avta i takt med at man trapper ned på bedøvelsen. En annen grunn kan være nedsatt leddførlighet rundt den opererte hofta, da beinvev og muskulatur er erstattet med metall. På sikt vil ofte omliggende strukturer overta noe av denne leddføligheten. Til sist kan man være litt hoven i operasjonsområdet etter operasjonen, som igjen kan svekke føligheten ytterligere. Dette er helt normalt og vil gå seg til med tiden. Det viktigste du selv kan gjøre er å begynne å bruke beinet ditt (innenfor restriksjonene) og røre på deg, slik at kroppen venner seg til det. Selv om du har fått en protese er det viktig å huske på at det er din muskulatur som sørger for bøy og strekk i hofta, noe som faktisk betyr at det er du som styrer protesen, ikke den som styrer deg!

Stå ved sengekanten

Så snart du har fått klarsignal av ortoped, vil du komme opp og stå. I de tilfeller hvor det er fjernet mye muskulatur og man er pålagt mange restriksjoner (bevegelsesbegrensninger) i starten, kan det være aktuelt å  benytte ståseng. Denne ser ut som ei vanlig sykehusseng, men har en tilleggsfunksjon hvor man kan «vippe» senga opp til 90 grader, slik at du kan komme fra liggende til stående stilling i senga, uten å gå ut av senga. For at du skal stå støtt vil man feste belter over knær og lår. Så snart du er klar for det vil vi starte med mobilisering til stående ved sengen, via sittende på sengekant. Du vil få mye hjelp i starten, men målet er at du skal bli så selvstendig som mulig på sikt. Husk at du kan bruke armene og det ikke- opererte beinet i stor grad. Noen synes det er behagelig å bruke søsterhjelpen.

Nedenfor følger noen tips til hvordan du etterhvert kan komme deg til sengekanten på egenhånd.

Rullestol

Så snart du har fått klarsignal til det kan du komme opp i rullestol, slik at du kan komme deg litt ut av rommet. I starten vil du få mye hjelp, men også her er målet at du skal bli så selvstendig som mulig.

Gangtrening

I tråd med at restriksjonene oppheves kan du gradvis bruke beinet ditt mer og mer som normalt. Målet er at du skal få en så hensiktsmessig gangfunksjon som mulig og unngå avvergemønster. Det kan derfor være gunstig å benytte krykkene helt til muskulaturen er sterk nok til at du kan gå så normalt som mulig.

Trappetrening

Trinn for trinn opp – trinn for trinn ned

Etter avsluttet behandling

Som tidligere nevnt er det ofte ikke mulig å fastslå ditt forventede funksjonsnivå før det har gått opp mot et år etter operasjonen. Grunnen til at det tar tid er at du har vært gjennom stor kirurgi og fordi muskelstyrke og utholdenhet gradvis må trenes opp igjen. Dette kan være en tålmodighetsprøve, der mange opplever mye framgang i starten, men kanskje opplever at progresjonen stagnerer noe utover i forløpet. Det er viktig med god oppfølging også etter utskrivelse fra sykehuset, og du vil kunne ha stor nytte av et opptreningsopphold ved et rehabiliteringssenter. Fysioterapeutene på sykehuset kan være behjelpelige med å kartlegge hvilket rehabiliteringssenter som er best egnet for deg. Videre vil du også være i behov av oppfølging av fysioterapeut på ditt hjemsted. Fra og med 01. Januar 2018 er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å gå til fysioterapeut, så du kan selv ta kontakt med den fysioterapeuten du måtte ønske. Du må selv betale fram til frikort egenandelstak 2.

En tumorprotese er større og mer inngripende enn en vanlig hofteprotese og få fysioterapeuter har jobbet med denne type protese tidligere. Dette er imidlertid ingen hindring for at du skal få god hjelp av fysioterapeutene på ditt hjemsted, men det er viktig at fysioterapeutene er seg denne forskjellen bevisst. Fysioterapeuten din på sykehuset vil derfor skrive en sammenfatning av oppholdet og sende med operasjonsbeskrivelse og røntgenbilder, samt ta kontakt med din lokale fysioterapeut i forbindelse med utskrivelse. Godt samarbeid er nøkkelen til en god rehabilitering og både du og din lokale fysioterapeut kan gjerne kontakte fysioterapeutene på sykehuset ved eventuelle spørsmål vedrørende din operasjon og veien videre.