Fjerning av bensarkom med innsetting av protese

Kirurgisk fjerning av bensarkom, med innsetting av protese i arm eller ben, er kompliserte kirurgiske inngrep som krever god planlegging. Målet er å helbrede sykdommen og samtidig opprettholde best mulig normal funksjon.

Inngrepet gjøres ved aggressivt bensarkom. I noen tilfeller er operasjonen også aktuell ved mindre aggressivt  bensarkom og ved bløtvevssarkom ved innvekst i benvev. I spesielle tilfeller der annen kreft har spredd seg til skjelettet kan man benytte samme type proteser som ved sarkomoperasjoner.

Beskrivelse av inngrepet

Prinsippet er det samme for fjerning av bensarkom i overarm, lår eller leggben med påfølgende innsetting av protese. 

Før kirurgisk fjerning av bensarkom med innsetting av protese, vaskes hele kroppen med klorhexidinsåpe. Dette reduserer risiko for infeksjon.

Inngrepet gjøres i narkose. Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Først fjernes svulsten kirurgisk, med god avstand til friskt vev. Deretter settes protesen inn. Protesene er av metall, som oftest titan. Protesen forankres til skjelettet ved at pasientens eget ben vokser inn i overflaten på protesen eller ved at protesen festes med bensement. Å få sener og muskler til å vokse fast til protesen er en stor utfordring. Det finnes flere måter å løse dette på. Hos barn i vekst må man koble inn en voksemodul i protesen, slik at lengden kan opprettholdes. Protesene lages modulære, det vil si at de konstrueres av forskjellige deler som kobles sammen og kan tilpasses operasjonsdefekten.

Tilslutt gjøres en rekonstruksjon av bløtvev. Viktige muskler og sener festes til protesen for å få god funksjon. Som et hjelpemiddel dekkes protesen av en tekstilstrømpe som låses til protesen med kraftige sting. Sener og muskler kan deretter sys fast i denne strømpen, og gror etter noen uker fast. Det legges inn vakumdren og huden lukkes. Noen ganger kan det bli nødvendig med hudtransplantasjon hvis såret blir så stramt at det ikke kan sys sammen direkte.

Etter operasjonen vil hver enkelt pasient få individuelt tilpasset oppfølging. Dette innebærer ofte tett oppfølging av fysioterapeut og sykepleier. Væskeproduksjon fra sårhulen følges, og drenet fjernes når sekresjonen avtar. Pasientens ernæringsstatus følges opp. Retningslinjer i forhold til aktivitet, belastning og øvelser bestemmes av kirurg.

Komplikasjoner som infeksjon, sårtilhelingsproblemer og blodpropp kan oppstå etter proteseoperasjoner. Det kan også ses mekanisk løsning av protesen og slitasje av bevegelige protesedeler. Komplikasjoner kan føre til at pasienten må opereres på nytt.

 

Den mest vanlige måten å erstatte øvre del av overarmsbeinet på når dette er fjernet, er ved å sette inn en tumorprotese. På medisinsk språk sier man «proksimal humerus protese» fordi humerus er det latinske ordet for overarmsknokkel. Inngrepet gjøres i narkose. Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Først gjør man en kreftoperasjon og fjerner svulsten kirurgisk. Målet med kreftoperasjonen er å fjerne svulsten med fri margin, det vil si med god avstand til friskt vev. Deretter settes protesen inn.

Protesen er laget av en kombinasjon av metall (titan) og plast, og erstatter den øvre delen av overarmsbenet og skulderleddet. Størrelsen på protesen tilpasses lengden av knokkelen som er fjernet. Måten protesen festes til gjenværende knokler på er enten ved å bruke deler med overflate dekket av hydroksiappatit, et belegg som gjør at protesedelen gror fast i knokkelen, eller ved å bruke sement. Når man fjerner øvre del av overarmsbenet er det mest vanlig at man ikke gjør noen ting med skålen i skulderleddet. Protesen som settes inn erstatter kulen i skulderen med en kunstig kule laget av plast og metall, men pasienten beholder sin egen skulderskål som sitter på skulderbladet.

Under operasjonen må muskler og sener rundt skulderen og overarmen løsnes ut. Noe muskulatur eller nerver må kanskje fjernes for å oppnå tilstrekkelig margin ved kreftkirurgi. Dette kan variere i stor grad fra pasient til pasient. Ved samtale med ansvarlig kirurg får man detaljert individuell informasjon. Pasienter får tett oppfølging fra fysioterapeut både før og etter operasjonen.

Tumorprotese for skulderledd og øvre del av overarmsbenet

Forventet funksjon

Skulderfunksjonen vil bli varig redusert etter denne type operasjon. Store muskler som stabiliserer og beveger skulderleddet er festet til øvre del av overarmsbenet som fjernes under operasjon. Når man løsner muskulatur for å fjerne svulsten mister muskulaturen sin naturlige tilhefting og får dermed redusert funksjon. Under operasjonen fester man muskulaturen tilbake til protesen med hjelp av et kunstig nett. Beinvev må gro godt fast rundt protesen og man må få tid til å trene opp muskulatur og sanseapparatet igjen. Det vil ta tid før muskulaturen klarer å overføre krefter til den kunstige delen av skulderen. Det er forventet både redusert kraft og førlighet på den opererte siden som vil være permanent. Nøyaktig hvordan funksjonen i skulderleddet blir kan man ikke konkludere med før det har gått opp mot et år etter operasjon. Endelig skulderfunksjon er blant annet avhengig av omfanget av det kirurgiske inngrepet og pasientenes egen innsats i rehabiliteringsprosessen.

Den mest vanlige måte å erstatte øvre del av lårbeinet på når dette er fjernet, er å sette inn en  tumorprotese. På medisinsk språk sier man «proksimal femur protese». Inngrepet gjøres i narkose. Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Først gjør man en kreftoperasjon og fjerner svulsten kirurgisk. Målet med kreftoperasjonen er å fjerne svulsten med fri margin, det vil si med god avstand til friskt vev. Deretter settes protesen inn. Protesen er laget av en kombinasjon av metall (titan) og plast, og erstatter øvre del av lårbenet og hofteledd. Størrelsen på protesen tilpasses lengden av knokkelen som er fjernet. Måten protesen festes på til gjenværende knokler er enten å bruke deler med overflate dekket av hydroksiappatit, et belegg som gjør at protesedelen gror fast i knokkel, eller ved å bruke sement.

Når man fjerner øvre del av lårbenet på grunn av et sarkom, er det mest vanlig at man ikke gjør noen ting med skålen i hofteleddet. Protesen som settes inn erstatter kule i hofteleddet med en kunstig kule laget av plast og metall, men pasienten beholder sin egen hofteskål. Under operasjonen må muskler og sener rundt hofte og i låret løsnes ut. Noe av muskulaturen eller nervene må kanskje fjernes for å oppnå tilstrekkelig margin ved kreftkirurgi. Dette kan variere i stor grad fra pasient til pasient. Ved samtale med ansvarlig kirurg får man detaljert individuell informasjon. Pasienter får tett oppfølging fra fysioterapeut både før og etter operasjonen. 

Tumorprotese for hofteledd og øvre del av lårbenet

Forventet funksjon

Hoftefunksjonen vil ikke bli akkurat som før operasjonen. Nøyaktig hvor god den blir kan man ikke konkludere med før det har gått opp mot et år etter operasjon. Endelig hoftefunksjon er avhengig av blant annet omfanget av det kirurgiske inngrepet og pasientenes egen innsats i rehabiliteringsprosessen. Store muskler som stabiliserer hoften er festet til øvre del av lårbenet. Når man løsner dem ut for å fjerne svulsten mister muskulaturen sin naturlige tilhefting og får dermed redusert funksjon. Under operasjonen fester man muskulaturen tilbake til protesen ved hjelp av et kunstig nett. Beinvev må gro godt fast rundt protesen og man må få tid til å trene opp muskulatur og sanseapparatet igjen. Avhengig av hvor mye muskulatur man må fjerne under operasjonen, er det også forventet noe redusert kraft på operert side, sammenlignet med ikke-operert side. Det vil ta tid før muskulaturen klarer å overføre krefter til den kunstige delen av lårbenet. Det er forventet noe redusert kraft på operert side, sammenlignet med ikke- operert side, som vil være permanent. De fleste pasientene som opereres på denne måten vil ha noen grad av halting ved gange. Noen må gå med én eller to krykker. Dette vil imidlertid ikke være til hinder i dagligdagse aktiviteter, men det vil kunne kreve mye trening for å komme dit. Fysisk aktivitet og trening blir en viktig del av rehabiliteringen og hvor langt man kommer vil i stor grad kunne påvirkes av egen innsats. Les mer om fysioterapi ved protese i øvre del av lårbenet. >>>

Den mest vanlige måten å erstatte nedre del av lårbeinet på når dette er fjernet, er å sette inn en  tumorprotese. På medisinsk språk sier man «distal femur protese». Inngrepet gjøres i narkose. Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Først fjernes svulsten kirurgisk, med god avstand til friskt vev. Deretter settes protesen inn. Protesen er laget av en kombinasjon av metall (titan) og plast, og erstatter nedre del av lårbenet og kneleddet. Størrelsen på protesen tilpasses lengden av knokkelen som er fjernet. Måten protesen festes på til gjenværende knokler er enten å bruke deler med overflate dekket av hydroksiappatit, et belegg som gjør at protesedelen gror fast i ben, eller ved å bruke sement.

Under operasjonen må muskler og sener rundt kneet og i låret løsnes ut. Noe av muskulaturen må kanskje fjernes for å oppnå tilstrekkelig margin ved kreftkirurgi. Dette kan variere i stor grad fra pasient til pasient. Ved samtale med ansvarlig kirurg får man detaljert individuell informasjon. Pasienter får tett oppfølging fra fysioterapeut både før og etter operasjon.

Tumorprotese for kneledd og nedre del av lårbenet

Forventet funksjon

Knefunksjonen vil ikke bli akkurat som før operasjonen. Nøyaktig hvor god den blir kan man ikke konkludere med før det har gått opp mot et år etter operasjon. Endelig knefunksjon er avhengig av blant annet omfanget av det kirurgiske inngrepet og pasientenes egen innsats i rehabiliteringsprosessen. Beinvev må gro godt fast rundt protesen og man må få tid til å trene opp muskulatur og sanseapparatet igjen. Protesen er laget slik at den ikke tillater mer enn 110 grader bøy i kneet. Det vil si at mest sannsynlig vil man få mindre bøy enn man hadde før operasjonen. Avhengig av hvor mye muskulatur man må fjerne under operasjonen er det også forventet noe redusert kraft på operert side, sammenlignet med ikke- operert side. Dette vil imidlertid ikke være til hinder i dagligdagse aktiviteter, men det vil kunne kreve mye trening for å komme dit. Fysisk aktivitet og trening blir en viktig del av rehabiliteringen og hvor langt man kommer vil i stor grad kunne påvirkes av egen innsats. Les mer om fysioterapi ved protese i nedre del av lårbenet. >>>

Den mest vanlige måten å erstatte øvre del av skinnebein/leggbenet (tibia) på når dette er fjernet, er å sette inn en tumorprotese. På medisinsk språk sier man «proksimal tibia protese». Inngrepet gjøres i narkose. Det legges et snitt slik at man får god oversikt og tilgang. Først fjernes svulsten kirurgisk, med god avstand til friskt vev. Knestrekkernes muskelfeste på leggen løsnes i denne prosessen. Deretter settes protesen inn. Protesen er laget av en kombinasjon av metall (titan) og plast, og erstatter øvre del av skinnebein og kneledd. Størrelsen på protesen tilpasses lengden av knokkelen som er fjernet. Måten protesen festes på til gjenværende knokler er enten å bruke deler med overflate dekket av hydroksiappatit, et belegg som gjør at protesedelen gror fast i ben, eller ved å bruke sement. Muskelfeste til knestrekkere sys igjen fast til en tekstilstrømpe av sterk konstruksjon (treviratub), som tres rundt protesen.

Under operasjonen må også andre muskler og sener rundt kneet løsnes ut. Noe av muskulaturen må kanskje fjernes for å oppnå tilstrekkelig margin ved kreftkirurgi. Dette kan variere i stor grad fra pasient til pasient. Ved samtale med ansvarlig kirurg får man detaljert individuell informasjon. Det er vanlig at man dekker fremre del av protesen med en muskellapp som man «låner» fra baksiden av leggen. Dette gjør man for å redusere risiko for postoperativ sårkantsproblemer og sårinfeksjon. Ofte er det nødvendig å gjøre en hudtransplantasjon over muskellappen fordi det ikke er nok hud på leggen for å sy såret sammen direkte. Du kan lese mer om hudtransplantasjon her.

Under operasjonen legger man alltid inn ett eller to dren i såret for å transportere sårvæske bort fra såret i de første postoperative dagene. Pasienter får tett oppfølging fra fysioterapeut både før og etter operasjon.

Tumorprotese for kneledd og øvre del av leggbenet

Forventet funksjon

Knefunksjonen vil ikke bli akkurat som før operasjonen. Nøyaktig hvor god den blir kan man ikke konkludere med før det har gått opp mot et år og avhenger blant annet av omfanget av det kirurgiske  inngrepet og innsats i rehabiliteringsprosessen. Protesen er laget slik at den ikke tillater med enn 110 grader bøy i kneet. Det vil si at man mest sannsynlig vil få mindre bøy enn man hadde før operasjonen. Avhengig av hvor mye muskulatur man må fjerne under operasjonen er det også forventet noe redusert kraft på operert side, sammenlignet med ikke- operert side. Dette vil imidlertid ikke være til hinder i dagligdagse aktiviteter, men det vil kunne kreve mye trening for å komme dit. Fysisk aktivitet og trening blir en viktig del av rehabiliteringen og hvor langt man kommer vil kunne påvirkes av egen innsats. Les mer om fysioterapi ved protese i øvre del av leggen >>> 

 

 

Oncolex, et oppslagsverk skrevet for helsepersonell, viser en autentisk operasjon av kirurgisk fjerning av bensarkom med innsetting av protese. Klikk her hvis du vil se video