På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Tilbake

Helkroppsbestråling

Det finnes ulike former for strålebehandling som kan rettes mot et avgrenset område av kroppen eller mot hele kroppen. Når hele kroppen bestråles kalles det helkroppsbestråling (Total Body Irradiation/TBI).

Helkroppsbestråling brukes ved enkelte typer av kreft som påvirker blodet eller immunsystemet, for eksempel ved blodkreft (leukemi) og lymfekreft (lymfom). Helkroppsbestråling kan også benyttes ved noen andre kreftsykdommer og noen kroniske sykdommer i den bloddannende benmargen.

Helkroppsbestråling gis vanligvis som 1, 2 eller 6 strålebehandlinger over 1, 2 eller 3 dager.

I hvilke situasjoner brukes helkroppsbestråling?

Helkroppsbestråling brukes som ledd i forbehandling ved transplantasjon av blodproduserende stamceller (benmargsstamceller). Hensikten er å hemme pasientens eget immunforsvar slik at faren for avstøtning av giverens stamceller reduseres. Avhengig av hvor mange strålebehandlinger som gis, vil helkroppsbestrålingen også kunne bidra til å behandle gjenværende leukemi- eller lymfom-celler før stamcelletransplantasjon.

Hvordan foregår helkroppsbestråling?

Du vil gjennomgå en CT-undersøkelse hvor det tas et eller flere CT-bilder av hele kroppen i de posisjonene som senere brukes i behandling.  Disse bildene brukes til å planlegge strålebehandlingen og lage en individuelt tilpasset behandlingsplan for deg.

Strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin. Behandlingen blir styrt av stråleterapeuter fra et kontrollrom som ligger vegg-i-vegg med behandlingsrommet. Du vil hele tiden være overvåket via TV-skjerm, og du kan når som helst ta kontakt med stråleterapeutene. Under selve behandlingen ligger du alene i rommet på en seng. Du vil ligge i samme stilling som du lå i under CT-undersøkelsen. Noen pasienter får strålebehandling i ulike stillinger, for eksempel liggende på ryggen eller på siden. Dette vil du få informasjon om. Det benyttes ofte tilpassede plastplater/former ved hodet, halsen, knærne og føttene, for å sikre jevn stråling til hele kroppen. Det er viktig å ligge helt stille under behandlingen.

Noen barn kan trenge narkose for å klare å ligge stille, både under planleggingen med CT og under behandlingen.

Strålebehandlingen gis som enten

  • 1 strålebehandling i ryggleie eller
  • 2 strålebehandlinger i ryggleie + sideleie eller
  • 6 strålebehandlinger, fire ganger i ryggleie + høyre sideleie + venstre sideleie.

Ved 6 strålebehandlinger vil du, når du bytter liggestilling til sideleie, ligge på en vakumpose fylt med små plastkuler som er formet etter kroppen din. Det anbefales at du tar en smertestillende og eventuelt beroligende tablett før du skal ligge på denne posen, slik at du klarer å ligge i ro den tiden det tar da den formbare posen er hard. Strålebehandlingen treffer organene i kroppen likt, også lungene, men disse tåler strålebehandling noe dårligere enn andre friske organer. For å beskytte lungevevet lages det en individuelt tilpasset beskyttelse under planleggingen av strålebehandlingen. Denne beskyttelsen kalles lungeblokker. Lungeblokkene settes opp mellom deg og strålemaskinen på en av behandlingsdagene.

Helkroppsbestråling med informasjon, innstilling og behandling varer fra cirka 1 time –1,5 time ved hver behandling.

Påkledning under strålingen

Under selve strålingen anbefaler vi at man har på seg tynne og tettsittende klær. For eksempel ullundertøy. En vanlig t-skjorte går også fint, og/eller undertøy/boxer. Unngå bekledning som har metall. Dersom du synes det er kaldt, får du et pledd over deg ved behov.

Hudstell

Smøring med fuktighetskrem på huden kan gjøres etter dagens behandling. Unngå å smøre huden før du kommer til strålebehandlingen.

Du kan lese mer om hudstell ved strålebehandling her >>>

Bivirkninger

Helkroppsbestråling virker på hele kroppen, og derfor kan du oppleve ulike bivirkninger. De fleste bivirkninger er forbigående, men noen kan komme senere (seneffekter). Du vil få råd og hjelp til å lindre plagene underveis.

Bivirkninger som kan oppstå underveis i behandlingen eller i dagene etter er:

  • Kvalme - Det er vanlig å bli kvalm av behandlingen. Du vil få medisiner som hjelper mot det.
  • Tretthet - Det er vanlig å føle seg mer sliten og ha økt behov for hvile.
  • Sårhet i hud - Huden kan bli rød, tørr og irritert, omtrent som en mild solbrenthet. Se anbefalingene om hudstell i avsnittet over.
  • Diaré - Noen pasienter opplever løs mage eller diare av strålebehandlingen
  • Sårhet i munn og svelg - Du kan oppleve sårhet i munn og svelg, noe som kan gjøre det ubehagelig å spise og drikke.
  • Hårtap - Helkroppsbestråling kan gi hårtap på hele eller deler av kroppen, det vil vokse tilbake etter en tid.
  • Problemer med negler - Helkroppsbestråling kan gi forstyrret neglvekst. Noen opplever at neglene løsner og erstattes med nye negler etter hvert. Dette går sakte og gjør ikke vondt.
  • Påvirkning av benmargen - Strålebehandlingen vil påvirke benmargen. Fall i hvite blodlegemer under behandlingen kan øke risiko for infeksjoner. Fall i blodplater kan medføre blødningsfare, og fall i røde blodlegemer vil føre til for lav konsentrasjon av hemoglobin i blodet. Det kan bli nødvendig med blodoverføring med røde blodceller eller blodplater.
  • Påvirkning på lunger - Ved høyere stråledoser (6 behandlinger med helkroppsbestråling) kan en akutt betennelsesreaksjon i lungene forekomme (pneumonitt). Pneumonitt kan gi feber, tungpustethet og hoste. For å forebygge dette lages såkalte lungeblokker som er omtalt i avsnittene over. Lungeblokkene gjør at lungene får lavere stråledoser enn resten av kroppen og risikoen for pneumonitt senkes

Seneffekter

Påvirkning av lunger

Ved helkroppsbestråling er dosene til lungene vanligvis relativt lave, men sammen med cellegiftbehandling, infeksjoner og transplantat-mot-vert-sykdom kan påvirkning av lunger forekomme. En sjelden komplikasjon som kan utvikle seg gradvis er dannelse av arrvev i lungene og dårligere pust.

Påvirkning på øyne

Etter helkroppsbestråling øker risikoen for utvikling av grå stær. Dette kan opptre mange år etter strålebehandlingen, men tidligere i livet enn det som ellers er vanlig. Grå stær etter strålebehandling kan da behandles på vanlig måte hos øyelege.

Fertilitet

Både for kvinner/jenter og menn/gutter er risikoen for tap av fertilitet (fruktbarhet) svært høy ved helkroppsbestråling. Risikoen avhenger av flere forhold som alder, kjønn, den totale stråledosen og samlet mengde cellegiftbehandling som du får. Legene som er ansvarlige for behandlingen din, vil gi deg tilpasset informasjon om tiltak som kan være aktuelle for å bevare fruktbarhet.

Hormonelle forstyrrelser

Selv om stråledosene som benyttes er lave, bør hormonelle funksjoner overvåkes etter helkroppsbestråling. Effekten på hormonsystemet (veksthormoner, kjønnshormoner,  stoffskiftehormoner og andre hormoner) vil være avhengig av alder, kjønn, den totale stråledosen og samlet mengde cellegiftbehandling som du får. Legene som er ansvarlige for behandlingen din, vil gi deg tilpasset informasjon om hvordan hormonnivåene skal følges opp etter behandlingen. Tap av hormonproduksjon kan føre til et behov for livslangt inntak av hormontilskudd.

Vekstforstyrrelser

Dosene til skjelett er lave, men sammen med hormonforstyrrelser kan dette forekomme hos barn og unge.

Påvirkning av mental funksjon

Barn og unge der hjernen fortsatt er i modning, kan oppleve redusert videre utvikling etter helkroppsbestråling. Dette kan føre til problemer med funksjoner som hukommelse, konsentrasjon, problemløsning og andre mer overordnede hjernefunksjoner.

Sekundær kreft

Risikoen for ny kreftsykdom (kalles sekundærkreft) er økt, delvis på grunn av cellegiftbehandling, delvis på grunn av strålebehandling og delvis på grunn av nødvendig immundempende behandling ved stamcelletransplantasjoner. Du bør alltid bruke solfaktor 20 eller mer på hudområder som ikke er dekket til når du er ute i solen for å forebygge hud- og føflekkreft senere i livet.

Du vil for øvrig få tilpasset informasjon om hvordan risikoen for sekundærkreft bør følges opp i årene etter behandlingen, og hvordan du kan bidra til å holde risikoen så lav som mulig ved en sunn livsstil.