På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Tilbake

Karboplatin, paklitaksel og pembrolizumab-kur

Karboplatin, paklitaksel og pembrolizumab er en kombinasjonskur som består av to ulike cellegifter (karboplatin og paklitaksel) og én PD-1-hemmer (pembrolizumab) som er en type immunterapi.

Behandlingen med cellegift gis hver uke, hver 3. uke gis cellegiften sammen med immunterapi.

Cellegift har til hensikt å skade og drepe kreftceller. Immunterapi fører til at vårt eget immunforsvar  aktiveres til å bekjempe kreftsykdommen. Steroidbehandling (for eksempel prednisolon,  dexametason eller medrol) virker immunhemmende og kan redusere effekten av immunterapi. Derfor er det en øvre grense på dose tilsvarende maks 10 mg prednisolon per dag for å kunne motta  behandling med PD-1 hemmer.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du skal ta allergi- og kvalmeforebyggende medisiner kurdagen. Du får resept på alle medikamentene, det er viktig at du tar disse som forskrevet av legen. Vi anbefaler at du spiser vanlig frokost før du kommer til behandling.

Hvordan foregår behandlingen?

Før kuren starter får du lagt inn en kanyle i en blodåre på armen. Behandlingen varer cirka 4 timer ved første kur, senere kurer kan gå noe raskere. Behandlingen tåles vanligvis godt og man kan reise  hjem etter at kuren er avsluttet.

Bivirkninger det kan være nyttig å kjenne til i forbindelse med denne kuren

Bivirkninger fra cellegiften oppstår stort sett i perioden man får behandling, men man kan også få senbivirkninger.

Bivirkninger fra immunterapien kan oppstå underveis i behandlingen og opptil et halvt års tid etter siste kur. Bivirkninger av immunterapien oppleves av cirka 50% og er som regel milde. Rundt 5% kan oppleve alvorlige bivirkninger.

Kvalme

Uten forebyggende kvalmebehandling er kvalme (og eventuelt oppkast) vanlig ved denne kuren. Kvalme og uvelhetsfølelse kan vedvare i inntil en uke. Kvalme forebygges ved å ta de  kvalmeforebyggende medikamentene legen har foreskrevet, og etter de anbefalinger du blir informert  om. Selv om du ikke opplever kvalme bør du fortsette med kvalmeforebyggende medikamenter så  lenge legen anbefaler. Det kan være effekten av tablettene som forhindrer kvalmen. Du får også  resept på et medikament du kan ta i tillegg dersom du likevel blir kvalm. Hvis kvalme blir et problem  for deg når du er hjemme og de rådene du har fått ikke hjelper, gi beskjed til de som har ansvar for  behandlingen av deg. Noen kan ha god effekt av å få andre typer kvalmestillende medikamenter.

Allergiske reaksjoner

Behandlingen kan gi allergiske reaksjoner. Symptomer på allergiske reaksjoner kan være varmefølelse i ansiktet, utslett og kløe, tungpust/trykkfornemmelse i brystet og akutte ryggsmerter. Det vil bli gitt forebyggende medikamenter mot allergiske reaksjoner før kuren gis. Reaksjoner kan forekomme både umiddelbart ved oppstart behandling og litt ut i forløpet.

  • Gi beskjed til lege/sykepleier om du har kjente allergier.
  • Ta kontakt med fastlege eller lokalsykehuset dersom du får tegn til allergiske symptomer etter du har dratt hjem.

Hårtap

De fleste mister håret av denne cellegiftkuren. Det medfører i varierende grad også kroppshår som øyevipper, øyebryn og kjønnshår. Håret kan falle av i løpet av de første to til tre ukene etter  oppstart med cellegift, eller det kan gradvis tapes over en periode på flere uker. Etter avsluttet  cellegiftbehandling kommer håret tilbake. Håret kan endre litt karakter, både når det gjelder farge  og struktur. NAV dekker utgifter til parykk eller hodeplagg. Du får rekvisisjon av lege.

Nevrologiske symptomer

Cellegiftene i behandlingen kan påvirke nerver i armer og bein. Nummenhet, prikking eller forandring av følsomheten i fingertupper og tær kan også forekomme. Det er viktig at du informerer legen hvis du opplever dette. Det er vanlig at plagene vil avta etter avsluttet behandling, men noen kan får vedvarende plager.

Påvirkning av benmargen

Benmargen produserer røde og hvite blodlegemer, samt blodplater. Cellegiften kan føre til forbigående nedsatt produksjon, slik at antallet hvite blodlegemer reduseres. Dette kan medføre svekket infeksjonsforsvar (lavt antall hvite blodlegemer), tendens til neseblødning og hudblødninger (lavt antall blodplater), samt lav blodprosent. Ved lavt antall hvite blodlegemer, kan det være risiko for alvorlig infeksjon som raskt må behandles i sykehus. Forsøk å leve et mest mulig normalt liv, men hvis mulig unngå nærkontakt med mennesker du vet har en infeksjon, som for eksempel  forkjølelse.

Kontakt umiddelbart lokalsykehus (om det så er midt på natten) dersom du:

  • har feber 38,3°C eller høyere målt en gang eller vedvarende temperatur på 38,0°C eller høyere i mer enn en time. Det er anbefalt at du tar temperaturen i endetarmen med et elektronisk termometer.
  • føler deg uvel, har sykdomsfølelse og/eller har symptomer på infeksjon (for eksempel hoste, frysninger, diaré, svie ved vannlatning).
  • har nese- og/eller hudblødninger.

Tungpust

Tungpust kan være uttrykk for lungebetennelse.

Ta kontakt med lokalsykehuset ved:

  • nyoppstått hoste
  • økende tungpust

Såre slimhinner

Cellegiftbehandling kan gi tørre og såre slimhinner i munn og svelg, noen cellegifter mer enn andre. Såre slimhinner og nedsatt spyttproduksjon kan føre til hull i tennene, tannkjøttproblemer og gi grobunn for oppvekst av bakterier og sopp. God munnhygiene kan forebygge problemer. Plagene kommer gjerne den første uken etter avsluttet kur, og hos noen kan de vare gjennom hele behandlingsperioden. Slimhinnene i underlivet, nesen og øynene kan også bli såre/tørre. Sårhet i øynene kan opptre som tåreflod eller føles som sand i øynene

Diaré

Både cellegiften og immunterapien kan gi diaré. Cellegiften kan gi forbigående sår og irritert  tarmslimhinne som kan medføre diaré, mens immunterapien i enkelte tilfeller kan gi betennelser i  tarmen. Ta kontakt med lokalsykehuset dersom du utvikler vandig diaré i mer enn ett døgn eller flere løse tømninger daglig i mer enn et par dager.

Tretthet/konsentrasjonsvansker

Både cellegift og immunterapi kan utløse tretthet/fatigue. Du kan føle deg trett under behandlingen, og oppleve et økt behov for å hvile. Opplevelsen av tretthet er oftest mest uttalt den første uken etter kur. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Gi deg selv lov til å hvile mer enn du gjør til vanlig. Undersøkelser viser imidlertid at det er gunstig å være i noe fysisk aktivitet, for eksempel ved å gå noen kortere turer daglig. Noen opplever endret hukommelse og evne til å konsentrere seg. Hos de aller fleste bedrer dette seg etter endt behandling.

Nedsatt fruktbarhet

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingene.

Immunrelaterte bivirkninger

Målet med immunterapi er å aktivere vårt eget immunsystem til å bekjempe kreftsykdommen. Risikoen ved en slik behandling er at friskt vev i kroppen også kan angripes og skape betennelser. Dette kan skje i alle organer, men de vanligste bivirkningene er betennelse i lungene med økende tungpusthet og tørrhoste, betennelse i tarmen med diaré, kvalme og magesmerter, hudreaksjoner med  kløe og utslett, samt påvirkning av lever og nyrene. Bivirkningene kan oppstå allerede fra første behandling, og i cirka et halvt år etter siste kur. De er som oftest milde, men kan utvikle seg til  alvorlige og behandlingskrevende. Alvorlige bivirkninger forekommer hos cirka 5 %.

Det tas rutinemessig blodprøver for å fange opp disse bivirkningene, men det er veldig viktig at du informerer lege eller sykepleier om eventuelle symptomer.

I tillegg til diaré og hudsymptomer som er nevnt over, kan immunterapi blant annet gi:

Hudsymptomer

Behandlingen kan gi lett utslett/rødme på huden, som kan behandles med salve om huden blir  irritert, og dersom det klør kan man få kløestillende tabletter. Ved sterkere utslett må man kontakte  fastlege. Noen opplever at hud og hår får pigmentforandringer (Vitiligo). Dette er helt ufarlig og har kun kosmetiske konsekvenser.

Lungebetennelse

Økende tungpust og nyoppstått eller endret/økt hoste kan være et uttrykk for en immunrelatert  lungebetennelse. Dette kan kreve behandling, og det er viktig at du kontakter lokalsykehuset.

Øyeproblemer

Røde, smertefulle øyne, lysskyhet og sløret syn kan være utrykk for uveitt – betennelse i øyet. Det er viktig at du tar kontakt med lokalsykehuset om du opplever symptomer fra øynene.

Påvirkning av hjertet

I sjeldne tilfeller kan man få betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) som i alvorlige tilfeller kan gi pumpesvikt eller hjerterytmeforstyrrelser. Symptomer på dette kan være rask puls, uregelmessig puls  og eventuelt brystsmerter, og også raskt innsettende/økende tungpust. Det er viktig at du kontakter lokalsykehuset om slike symptomer skulle oppstå.

Hormonforstyrrelser

Immunterapi i enkelte tilfeller kan forårsake autoimmune bivirkninger, i form av skader på kroppens  hormonsystem som hypofysen, skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen.

Hypofysen er en hormonproduserende kjertel i hjernen som kontrollerer mange hormonsystemer i  kroppen, og betennelse i denne vil kunne vise seg på mange måter, avhengig av hvilke hormoner som rammes. Hodepine og kvalme er tidlige symptomer, og ofte ses kortisonmangel som kan gi lavt  blodtrykk og utmattelse/kraftløshet.

Skjoldbruskkjertelen kontrollerer stoffskiftet, og betennelse her vil ofte gi forbigående høyt stoffskifte, etterfulgt av lavt stoffskifte. Stoffskiftehormoner kan lett måles i blodprøver og gjøres  rutinemessig under behandling med immunterapi. Immunterapirelaterte stoffskifteforandringer gir  sjeldent symptomer og trenger vanligvis ikke behandling.

Bukspyttkjertelen har en sentral rolle i regulering av blodsukkeret. Dersom bukspyttkjertelen blir rammet, vil Diabetes mellitus type 1 (en type « sukkersyke») kunne utvikle seg. Det skjer når cellene i bukspyttkjertelen som produserer hormonet insulin blir angrepet. Insulin frakter sukkeret i blodet vårt inn i cellene, og mangel på dette vil gi høyt blodsukker. Symptomer på dette kan være blant annet være økt tørste, økt vannlatning, tretthet, økt forekomst av soppinfeksjoner i underlivet. Blodsukkeret måles rutinemessig under behandling med immunterapi.