På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Tilbake

Anleggelse av ulike stomier

En stomi er en kunstig tarmåpning hvor tarmen føres ut gjennom bukveggen og sys fast til huden. Stomi betyr åpning eller munn.

Stomi legges ved kreft i endetarmen, sjeldnere ved kreft i tykktarmen og en sjelden gang ved gynekologisk kreft. Stomien legges som permanent løsning når tarmen nedenfor er fjernet, eller er skadet pga tranghet eller at det er fistel med lekkasje av tarminnhold ut av tarmløpet.

Stomier legges midlertidig (3-6 måneder) for å avlaste en tarmskjøt med risiko for lekkasje, eller når man midlertidig må avlede avføringen og tarmskjøt først kan anlegges på et senere tidspunkt.  Stomier legges vanligvis og mest skånsomt ved laparoskopi (kikkehull-operasjon). Ileostomier legges vanligvis nede til høyre i magen, kolostomier/sigmoideostomier vanligvis nedad til venstre i magen, mens transversostomier legges oppad og litt til høyre i magen. 

Ulike typer stomier

Endestomi

Ved endestomi deles tarmen og den øverste enden legges ut på magen. Fraførende tarmløp er enten fjernet eller lukket blindt. Endestomier er mindre i omfang og  gir en penere stomi enn en bøylestomi. Endestomi gjøres vanligvis ved permanente stomier og kronisk lekkasje, og er den vanligste type stomi.

Bøylestomi

Ved bøylestomi trekkes en tarmbøyle ut gjennom bukveggen, og man legger en stav for å holde bøylen framme. Man lager så en åpning på toppen av bøylen og krenger tarmens kanter ned og syr den fast til huden. Den delen av tarmveggen som ligger inn mot bukhulen er da intakt. Denne stomien får da to åpninger, en fra det tilførende tarmsegmentet og en til det fraførende segmentet i retning mot endetarmen. Stomien kan lages på to måter.

På tykktarmen lages en symmetrisk kolostomi (sigmoideostomi eller transversostomi), begge tarmløp ligger da cirka 1 cm over hudnivå.

På tynntarmen lages en asymmetrisk ileostomi, det tilførende tarmløpet legges 2.5 –3.5 cm over hudnivå for å unngå at det løse og hudirriterende tynntarmsinnholdet skal få kontakt med huden, men renne direkte ned i stomiposen. Fraførende tarmløp, hvor det helst ikke skal komme over noe tynntarmsinnhold som kan passere nedover, legges i hudnivå og blir da liggende som en smal, nærmest lukket åpning.

Sigmoideostomi

Sigmoideostomi er den vanligste formen for kolostomi. Stomien anlegges dersom det ikke er teknisk mulig eller fornuftig å skjøte tykktarmen med endetarm/analkanalen. Den konstrueres da som permanent endestomi. Dette gjøres hos 25–30 % av pasienter med endetarmskreft.

Permanent sigmoideostomi anlegges

  • ved rektumamputasjon (operativ fjerning av endetarm)
  • for å unngå permanent avføringslekkasje ved dårlig lukkemuskel i endetarmsåpingen
  • for å avlaste en eventuell kronisk lekkasje lengre ned i tarmen som ikke kan opereres

Som midlertidig avlastning ved strålebehandling før operasjon, anlegges av og til en laparoskopisk bøylesigmoidestomi.

Sigmoideostomier er lette å stelle, avføringen er vanligvis fast i konsistensen og medfører lite irritasjon av huden

Transversostomi

Transversostomi legges på den tverrgående del av tykktarmen, og er oftest midlertidig. Det gjøres bare som bøylestomi. I en periode har den vært brukt lite og man har i stedet lagt ileostomi, men den er nå på vei inn igjen på grunn av  high output problemer som kan oppstå ved ileostomi. Den kan være noe vanskelig å stelle fordi stomien er relativt stor, og avføringen er forholdsvis tynn.  Det er en viss fare for at tarminnhold skal passere over til den anale (fraførende) åpningen slik at avlastningen dermed ikke blir komplett.

Transversostomi anlegges for å

  • avlaste forsnevring i venstre del tykktarm
  • avlaste lav skjøt etter operativ fjerning av en del av endetarmen

Ileostomi

Ileostomi er en tynntarmsstomi som anlegges 20–30 cm fra overgangen mellom  tynntarm og tykktarm, og den legges oftest nede på  høyre side av magen. Den er relativt lett å konstruere, men kan være vanskelig å stelle på grunn av det tynne tarminnholdet som tømmer seg.

Ileostomi anlegges for å

  • avlaste lav skjøt etter operativ fjerning av en del av endetarmen
  • avlaste tykktarm ved tilstopping i tarm
  • Midlertidig etter akutt operasjon av svulst i øvre del av tykktarmen
Les mer om ulike typer stomier

 

Beskrivelse av anleggelse av en stomi

Pasienten bør forberedes på

  • endret utseende og forandringer i kroppsfunksjoner som følge av operasjonen
  • hva en stomi innebærer
  • stomiutstyr og hvordan det fungerer
  • at stomien er oppsvulmet de første ukene etter operasjon, og at den normaliserer seg etterhvert

Video av stomimarkering

 

Pasienten informeres om hensikten med stomimarkeringen. Målet er å finne en hensiktsmessig plassering slik at pasienten selv kan stelle stomien

Det er viktig å se pasienten liggende, sittende, stående og i bevegelse. Ved å se magen i forskjellige stillinger kommer magens form frem slik at individuelle hensyn kan tas ved markering. Pasienten skal ha anledning til å komme med egne synspunkter og ønsker.

Faktorer av betydning ved plassering av stomi

  • Stomien skal være godt synlig for pasienten.
  • Stomien skal plasseres innenfor den rette, vertikale  bukmuskelen.
  • Stomiplaten og stomien skal ikke komme i konflikt med hudfolder/-søkk, livlinje, lyske, hoftekam, arr, brokk, navle, og festestropper for protese eller korsett.
  • Stomien skal i minst mulig grad komme i veien for bekledning.

Markering

  • Den rette bukmuskelen identifiseres på den side hvor stomien skal være.
  • Egnet stomisted justeres ved å bruke en tapebit som flyttes på magen når pasienten ses i liggende, sittende og stående stilling.
  • Pasienten må tilbys å prøve å gå med plate og pose for å kontrollere at stomimarkeringen er optimal
  • Endelig merking av plassering gjøres med vannfast tusj.

De aller første stomistellene etter operasjon utføres av sykepleier. Under de første stomistellene ligger pasienten på ryggen og stomien observeres med tanke på eventuell infeksjon, lokal vevsdød (nekrose) i deler av tarmveggen, om sting er løsnet, og om luft og tarminnhold kommer ut. Når det begynner å tømme seg luft og tarminnhold på posen er det et tegn på at tarmaktiviteten er kommet i gang. Det er hensiktsmessig å bruke en klar tømbar pose den første tiden, da tarminnholdet til å begynne med er tyntflytende. Brukes pose med filter, bør filteret dekkes til.

Så snart pasienten er i stand til det, vil man gi opplæring inntil pasienten selv mestrer stellet.

Midlertidige, avlastende stomier kan vanligvis legges tilbake etter cirka 3 måneder. Ved tilbakelegging av ileostomi er det ikke uvanlig at det tar 1–2 uker før tarmen kommer ordentlig i gang.