På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Cystoskopi undersøkelse

Cystoskopi er en undersøkelse av urinrør og urinblære. Ved cystoskopering undersøkes slimhinnen på innsiden av urinrøret og urinblæren ved at legen kikker gjennom et cystoskop (et tynt rørinstrument) som føres gjennom urinrøret og videre inn til urinblæren.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Cystoskopi er en undersøkelse for å utrede om det kan være sykdom, skade eller forandringer i urinrør, prostata og urinblære.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Ingen spesielle forberedelser

Hvordan foregår undersøkelsen?

Det er måter å undersøke blæren på,  enten med fleksible (oftest hos menn) eller stive instrumenter. Ved bruk av stive instrumenter ligger du på en undersøkelsebenk med bena i benholdere, ellers ligger du i flatt ryggleie. Det settes lokalbedøvende gel inn i urinrørsåpningen og cystoskopet blir ført inn i urinrørsåpningen og videre inn i urinblæren.

Gjør det vondt?

Du kan oppleve ubehag under undersøkelsen, men dette kan reduseres dersom du klarer å slappe godt av. Sykepleier er tilstede under hele undersøkelsen.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Normalt er det satt av 20 minutter til undersøkelsen, men selve undersøkelsen tar sjelden mer enn 5 minutter.

Hva skjer etterpå?

Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Du kan spise som vanlig og du kan selv kjøre bil. Det er viktig at du drikker godt, det vil si cirka 4 glass mer enn du vanligvis drikker per døgn for å øke gjennomskyllingen i urinveiene. Dette gjelder ikke hvis lege har gitt deg beskjed om at du skal ha begrenset drikkemengde.

Når får jeg resultatet?

Resultatet får du med en gang og eventuelt videre utredning og behandling planlegges.

Bivirkninger og komplikasjoner

Noe drypping av urin, bedøvelsesgel og litt blod er vanlig etterpå så det anbefales at du bruker et truseinnlegg.

Det er vanlig at du kan kjenne svie i urinrøret ved de første vannlatingene, og du kan kjenne trang til å gå hyppigere på toalettet enn vanlig. Du kan også se litt blod i urinen. Har du vedvarende svie ved vannlating eller irritasjon i urinrøret utover de første dagene bør urinen undersøkes. Ta da med en urinprøve til din fastlege.

Hvis du skulle få feber og frysninger de første dagene etter undersøkelsen bør du ta kontakte din fastlege eller henvende deg til legevakten.

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil