Fjerning av hele endetarmen med permanent stomi
Spørsmål om kirurgisk fjerning av endetarm
Rektumampuatsjon (APE-abdomino-perineal eksisjon)
Ved kreftsvulster nederst i endetarmen må man fjerne hele endetarmen og endetarmkanalen for å sikre at alt kreftvev blir fjernet, dette kalles rektum-amputasjon.
Vedrørende avsetning av blodårene, tarmkrøset og disseksjon i bekkenet vises til beskrivelsen i kapittelet «Generelle prinsipper».
Operasjonen kan gjøres med åpen tilgang via midtlinjesnitt i magen, eller som kikkehullkirurgi, eventuelt med bruk av robot.
Den første delen av operasjon utføres ovenfra via bukhulen og man fullfører da disseksjonen et godt stykke nedover i bekkenet. Deretter opererer man nedenfra, enten med pasienten i ryggleie eller mageleie med sprikede ben, slik at man har god tilgang til perineum (hudområdet omkring endetarmsåpningen), området omkring endetarmskanalen (analkanalen) og nedre del av det lille bekken.
Det legges et ovalt hudsnitt omkring endetarmsåpningen, og vanligvis dissekerer man så utenfor lukkemusklene som omgir analkanalen, og man må fjerne en del av bekkenbunnens muskler for å komme i fritt lag utenfor kreftsvulsten.
Etter at preparatet er dissekert fri og fjernet er det en defekt i bunnen, størrelsen avhenger av hvor mye av bekkenbunnsmusklene man måtte fjerne for å komme utenfor svulsten. Dersom defekten er stor er det vanlig at det kan oppstå et brokk på dette stedet, det vil si at tarmen presses ned og gir en kul/frembukning under huden i perineum. For å redusere risikoen for dette, kan man legge inn og sy fast et nett som dekker defekten i bekkenbunnen. Alternativt kan man gjøre en plastikk-kirurgisk operasjon og svinge inn en hud-muskel-lapp som dekker denne defekten.
Hud-muskel-lappen kan hentes fra fremre bukvegg og man bruker en del av muskelen som ligger vertikalt, til høyre for midtlinjen i bukveggen (del av six-pack muskulaturen). En såkalt svinglapp bestående av hud og muskulatur dissekeres fri, men beholder sitt feste nedad i bukveggen slik at lappen får blodsirkulasjon derfra. Hoveddelen av lappen svinges ned i bekkenet og sys fast og dekker defekten i bekkenbunnen og i huden. Dette kalles vertikal rectus abdominis muskellapp (VRAM). Etter en slik operasjon skal pasienten være sengeliggende en ukes tid inntil lappen har grodd fast.
Alternativt kan det ved svært store defekter svinges inn en hud-muskel-lapp fra seteballen.
Det blir så lagt en sigmoideostomi på gjenværende nedre del av tykktarmen. Det legges vanligvis et dren i bekkenhulen og ut gjennom bukveggen ned i bekkenet for å fjerne eventuelt blodsiv, dette fjernes dag 1-3. Dagen etter operasjonen kan pasienten begynne å drikke og spise. Epiduralkateteret fjernes vanligvis 5–6 dager etter operasjonen og pasienten får smertestillende tabletter ved behov. Kateter til urinblæren må ligge minimum 5 døgn, men det er ikke uvanlig at man må ha kateteret noe lenger før man klarer å tømme blæren selv. De fleste pasienter kan utskrives etter 8–12 dager.
Permanent ende-sigmoideostomi
Sigmoideostomi er den vanligste formen for kolostomi. Stomien anlegges dersom det ikke er teknisk mulig eller fornuftig å skjøte tykktarmen med endetarmen eller analkanalen, både etter Hartmanns operasjon og rektumamputasjon. Cirka 25–30 % av pasienter med endetarmskreft vil få en permanent ende-sigmoideostomi.
Nedre ende av tilførende tykktarm (vanligvis nedre del av descendens) legges ut på huden, vanligvis skrått nedad til venstre for navlen, og stomien legges med cirka 1 cm høyde over hudnivå. Plasseringen kan måtte endres på grunn av arr, bilringer eller andre anatomiske varianter i fremre bukvegg.
Avføringen er vanligvis fast i konsistensen og medfører lite irritasjon av huden og disse stomien fungerer bra hos de aller fleste. Ende sigmoideostomi kan også gjøres hos pasienter som får inkontinens for avføring etter lav fremre reseksjon.
Her kan du se en video som viser kirurgisk fjerning av svulst i endetarmen. Videoen er laget for helsepersonell og viser en autentisk operasjon. Vi advarer mot sterke inntrykk.