Fjerning av kjønnslepper (vulvektomi)

Spørsmål om fjerning av deler av de kvinnlige kjønnsleppene (vulvektomi)

Ved svulst i kjønnslepper fjernes svulsten (vulvektomi) og en sone rundt svulsten mot friskt vev. Inngrepets utforming avhenger av hvor svulstens ligger. Størrelse/beliggenhet av svulst kan gjøre plastikkirurgi nødvendig.

Hvis svulsten vokser inn, eller ved kort avstand til lukkemuskulaturen i analkanalen, fjernes analkanalen/endetarmsåpningen under det kirurgiske inngrepet, og det legges en stomi. Hvis svulsten vokser inn i, eller ved kort avstand til urinrøret, kan man fjerne opp til 2 cm av urinrøret. Ved behov for å fjerne større områder gjøres dette i samråd med spesialist i urinveissykdommer.

Før en operasjon på kjønnslepper vurdes lymfeknutene. Ved funn av mistenkelige lymfeknuter ved klinisk undersøkelse eller MR, tas prøver av lymfeknutene (finnålsaspirasjon til cytologisk undersøkelse), for å se om det foreligger kreftceller.

Hvis svulsten er under 2 cm og begrenset til kjønnslepper, uten påvist spredning til lymfeknuter i lysken (stadium 1a), gjøres ingen fjerning av lymfeknuter.

Ved svulster over 2 cm begrenset til kjønnslepper, uten påvist spredning (stadium 1b), fjernes en lymfeknute (vaktpostlymfeknutebiopsi) for å vurdere spredning.

Ved alle andre svulster fjernes lymfeknuter under operasjon.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute, en vaktpostlymfeknute, som drenerer lymfen fra et bestemt område. Status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknutene som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot ondartete celler fra en modersvulst. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder kreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i samme område med stor sannsynlighet være fri for spredning.

Ved vaktpostlymfeknuteteknikk injiseres først et fargestoff (Methylen blå) i huden rundt svulsten. Operasjonen starter straks med identifikasjon av vaktpostlymfeknuten ved hjelp av en håndholdt Geigerteller. Det legges et lite innsnitt i huden over lymfeknuten, som nå skal være blåfarget. Lymfeknuten tas ut. Dette gjøres i begge lysker.

Vaktpostlymfeknuteteknikken kan ikke anvendes ved påvist spredning til noen lymfeknuter. Ved påvist spredning fjernes kun de forstørrede lymfeknutene. Dette gjøres for å fremskynde tilheling og redusere risiko for senere lymfødem. Disse pasientene får også strålebehandling etter operasjonen.

Beskrivelse av operasjonen

Før inngrepet barberes operasjonsområdet. Inngrepet gjøres i spinalbedøvelse. Pasienten ligger i gynekologisk leie. Svulstområdet markeres og de ytre kjønnsorganene fjernes. Etter fjerningen bygges området mellom endetarm og kjønnsorganene opp og skjedeveggen sys til huden. Huden omkring klitoris sys sammen. Det legges inn et kateter til urinblæren.

Komplikasjoner som kan oppstå etter operasjon er sårruptur og infeksjon. På grunn av fare for sårruptur kan ikke pasienten den første tiden verken sitte eller sprike med beina.

Så raskt som mulig etter operasjonen skal pasienten begynne å utvide skjeden med glasstav.

Urinkateret fjernes etter cirka 10 dager og stingene fjernes etter 2–3 uker.