Vevsprøver ved utredning av hjernesvulst

Endoskopisk vevsprøvetaking gjøres ved symptomgivende hjernesvulster i hulrommene i hjernen, hvor det er viktig å avklare hvilken type svulst som foreligger for å kunne vurdere videre behandling. Dette gjelder spesielt for svulster som ikke er tilgjengelig for å fjernes kirurgisk, eller hvor man mistenker en svulsttype som skal ha annen behandling.

Beskrivelse av undersøkelsen

Pasienten ligger i ryggleie. Det gis narkose. Før inngrepet fikseres hodet i en stilling for å unngå bevegelser. En enkeltdose med antibiotika gis forebyggende, for å forhindre infeksjon.

Basert på MR-bilder, hvor en ser svulstens posisjon, legges et lite hudsnitt. Det lages deretter et lite borrehull gjennom hodeskallen, og senehinnen (den ytterste hjernehinnen) åpnes. Et ubøyelig endoskop føres inn til hulrommene i hjernen. Endoskopet navigeres etter skjermbildene, til svulsten visualiseres. En biopsitang føres inn via en hjelpekanal på endoskopet. Det tas vevsprøver til histologisk undersøkelse og frysesnitt. Avslutningsvis lukkes hudsnittet lagvis med sting.

Et blodfortynnende medikament gis forebyggende etter inngrepet for å forhindre blodpropp, inntil pasienten er fullt mobilisert. CT-kontroll og blodprøver tas første dag etter operasjon. Bandasje fjernes vanligvis etter noen få dager. Stingene fjernes etter 10–12 dager. Pasienten utskrives vanligvis til lokalsykehus 1–2 dager etter operasjon. Videre behandling vurderes ut fra svar på analyse av vevsprøver (histologisvar).

Stereotaktisk vevsprøvetaking gjøres ved symptomgivende svulster i hjernevevet hvor det er viktig å avklare hvilken type svulst som foreligger for å kunne vurdere videre behandling. Dette gjelder spesielt for svulster som ikke er tilgjengelig for å fjernes med kirurgi, eller hvor man mistenker en svulsttype som skal ha en annen type behandling enn kirurgisk fjerning av svulsten.

Stereotaktisk vevsprøvetaking er et minimalt invasivt inngrep. Pasienten unngår med andre ord en stor operasjon med åpning av kraniet, og risikoen dette medfører, noe som betyr kortere rekonvalesens og færre liggedøgn på sykehus.

Beskrivelse av vevsprøvetakingen

Det settes lokalbedøvelse. Pasienten får påsatt en sterotaktisk ramme som fikseres til hodeskallen på fire punkter med engangspigger. Det gjøres en CT-undersøkelse i rammen. CT-bildene fusjoneres med MR-bilder og lokaliserer hjernesvulsten i forhold til rammen. Planleggingen av inngrepet skjer på en datastasjon hvor en beregner eksakte koordinater i tre plan for innstikk og vevsprøvetaking.

Under operasjonen ligger pasienten i ryggleie eller sittende leie. En enkeltdose med antibiotika gis forebyggende, for å forhindre infeksjon. Ved hjelp av rammekoordinater som er beregnet lokaliseres innstikkstedet. Det settes lokalbedøvelse og lages et lite hudsnitt. Deretter lages et lite borehull, og senehinnen (den ytterste hjernehinnen) åpnes. Det gjøres et lite innsnitt i hjernebarken (kortikotomi) i underliggende gyrus hvor biopsinålen føres inn. Det tas prøvemateriale fra svulstvevet som sendes til analyse (histologisk undersøkelse), gjerne flere prøver fra ulike dybder og minst en prøve til frysesnitt. Avslutningsvis sys hudsnittet lagvis, og rammen demonteres.

Etter operasjonen gis et blodfortynnende medikament forebyggende for å forhindre blodpropp. Pasienten skal mobiliseres opp (stå og gå) første dag etter operasjon.

Det gjøres CT-kontroll første dag etter operasjon for å utelukke blødning, samt bekrefte at vevsprøvene er tatt i riktig område. Pasienten utskrives til henvisende sykehus 1.–2. dag etter operasjon.

Stingene fjernes etter 10–12 dager.

Endelig svar på analyse av vevsprøve (histologisvar) foreligger etter 7–10 dager.

Åpen, nevronavigasjonsveiledet vevsprøvetaking gjøres ved symptomgivende svulster i hjernevevet hvor det er viktig å avklare hvilken type svulst som foreligger, for å kunne vurdere videre behandling. Dette gjelder spesielt for svulster som ikke lar seg fjerne kirurgisk, eller hvor man mistenker en svulsttype som skal ha annen type behandling enn kirurgi.

Denne formen for vevsprøvetaking velges først etter at man har vurdert muligheten for endoskopisk eller stereotaktisk vevsprøvetaking.

Beskrivelse av undersøkelsen

Pasienten ligger i ryggleie. Det gis narkose. En enkeltdose med antibiotika gis forebyggende, for å forhindre infeksjon.

Før inngrepet fikseres hodet i en stilling for å unngå bevegelser. Det lages et egnet hudsnitt og det borres ut en bit fra hodeskallen, og senehinnen (den ytterste hjernehinnen) åpnes. Nevronavigasjon brukes til å lokalisere tumor og finne beste tilgang. Det tas vevsprøver med en biopsitang eller nål til frysesnitt og histologisk undersøkelse. Senehinnen lukkes og biten som ble saget ut av hodeskallen festes med titanklemmer og sting. Avslutningsvis lukkes hudsnittet lagvis.

Det gis et blodfortynnende medikament for å forhindre blodpropp etter operasjonen. Pasienten skal mobiliseres opp (stå og gå) første dag etter operasjon, eller etter evne.

CT-kontroll tas eventuelt første dag etter operasjon. Stingene fjernes etter 10–12 dager.

Endelig svar på analyse av vevsprøve (histologisvar) foreligger etter 7–10 dager, og videre behandling vurderes ut fra dette.