Sentralt i hjernen finnes et sammenhengende system av væskefylte hulrom, ventrikkelsystemet. Dette systemet er delt inn i ulike avsnitt. Sideventriklene ligger i hver hjernehalvdel, tredje ventrikkel ligger i midtlinjen mellom de to hjernehalvdelene og fjerde ventrikkel ligger i midtlinjen foran lillehjernen. I ventrikkelsystemet blir det produsert hjernevæske (cerebrospinalvæske). Hjernevæsken beskytter hjernen mot støt, tilfører hjernen næring og fjerner avfallsstoffer.
Produksjonen av hjernevæsken skjer ved en filtrering av blod, hovedsaklig i plexus choroideus, et nettverk av blodkar i hjerneventriklene. Hjernevæsken sirkulerer i ventrikkelsystemet og til subarakniodalrommet, rommet mellom spindelvevshinnen og årehinnen på utsiden av ryggmargen og hjernen, hvor væsken deretter suges tilbake til blodbanen via oppsugningsområder (araknoide villi).
Hydrocefalus
Hydrocefalus (vannhode) er en tilstand med økt mengde hjernevæske, og utspiling av hjernens naturlige hulrom. Slik opphopning av hjernevæske skyldes vanligvis et avløpshinder av de naturlige vannveiene.
Symptomene ved hydrocefalus er symptomer på forhøyet trykk i hjernen.
Pasienter med mistenkt forhøyet trykk i hjernen og barn med unormal hodeomkrets må vurderes i forhold til behandling. Hydrocefalus er en tilstand som ubehandlet medfører betydelig sykdom og dødelighet.
I mange tilfeller løses ikke problemet med behandling av grunnsykdommen, og pasienten må ha avlastning av hjernevæske. Formålet med behandlingen er å oppnå normalisering av trykket i hjernen og sirkulasjonen av hjernevæske.
Behandlingsalternativer ved hydrocefalus
- Kirurgisk fjerning av svulst
- Ventrikulocisternostomi - kunstig anlagt forbindelse for hjernevæsken fra hulrommene i hjernen til hjernens overflate, der oppsugningen av hjernevæske foregår.
- Shunt - kunstig anlagt forbindelse for hjernevæske ut av hjernen
Hydrocefalus deles inn i to undergrupper, kommuniserende og ikke-kommuniserende.
Ved kommuniserende hydrocefalus er de naturlige vannveiene intakte, det vil si hjernevæsken renner fritt ut av hulrommene i hjernen til subarakniodalrommet, men sirkulasjonen av hjernevæsken er hindret i subarakniodalrommet, eller oppsugningen av hjernevæske fra subarakniodalrommet er redusert. Ved kommuniserende hydrocefalus legges en shunt.
Ved ikke-kommuniserende hydrocefalus foreligger en blokkering av drenasjeveiene fra en eller flere av hulrommene i hjernen til subarakniodalrommet. Ved ikke-kommuniaserende hydrocefalus prøver man først å anlegge en ventrikulocisternostomi.
Les mer om undergrupper av hydrocefalus
Drenering av hjernevæske med anleggelse av ventrikulocisternostomi
Ventrikulocisternostomi gjøres når drenasjeveiene fra en eller flere av hulrommene i hjernen til subarakniodalrommet er blokkert. En slik blokkering kan blant annet skyldes svulster i hjerneventriklene eller svulster som klemmer på hjerneventriklene og påvirker sirkulasjonen av hjernevæske. Man forsøker da å omgå svulsten ved å lage en ventrikulocisternostomi, en forbindelse mellom hulrommene i hjernen og åpningene (sisterner) inn til subarakniodalrommet. Hjernevæsken vil da flyte til sisternene, og videre til oppsugningsområdene på hjernens overflate. Ved et slikt inngrep kan hinder i for eksempel kanalen mellom tredje og fjerde ventrikkel omgås, og det er ikke behov for shuntbehandling. Inngrepet gjøres ved hjelp av kikkhullsteknikk.
Omkring 70 % av pasienter med blokkering av drenasjeveiene vil ha effekt av et slik inngrep.
Beskrivelse av anleggelse tredje ventriculocisternostomi
Pasienten ligger i ryggleie. Hodet fikseres for å unngå bevegelse. Det gis medikamenter for å forebygge infeksjon.
Det legges et hudsnitt i panneregionen på høyre side, og det lages et lite borrehull i skallen og et snitt gjennom den ytterste hjernehinnen for endoskopet. Endoskopet føres forsiktig inn til ventrikkelsystemet. Det lages et hull på bunnen av 3. ventrikkel, stort nok til at væske flyter fritt igjennom. Avslutningsvis lukkes hudsnittet lagvis.
Etter inngrepet gis et blodfortynnende medikament rutinemessig for å forebygge blodpropp, inntil pasienten er oppegående/i normal aktivitet. Blodprøver tas første døgn etter operasjon. Pasienten kan gradvis mobiliseres over 1–2 dager. Pasienten utskrives til lokalsykehus 1–2 dager etter operasjon, avhengig av pasientens tilstand. Sting fjernes etter cirka 12 dager.
MR-kontroll gjøres kun hvis pasientens tilstand ikke bedrer seg. Ved eventuell MR undersøkes det om hjernevæsken flyter fritt gjennom stomien.
Drenering av hjernevæske med anleggelse av shunt
Shunt anlegges ved sviktende oppsugning i subarakniodalrommet. Dette kan blant annet skyldes økt venetrykk på grunn av svulster som vokser inn i venesinus, for eksempel meningeomer.
Ved hjelp av et shuntsystem vil man føre hjernevæske ut av hjernen, og avlede til et alternativt oppsugningsapparat.
Shunt er et silikonrørsystem med ventil, som kan lede hjernevæske til bukhinnen (ventriculoperitoneal shunt), hvor væsken suges opp. Eventuelt kan et shuntsystem lede hjernevæske til blodbanen (ventriculoatrial shunt).
Beskrivelse av shuntsystem mellom ventrikkelsystemet i hjernen til bukhinnen
Pasienten ligger i ryggleie med putestøtte under hode/skulder. Det gis medikamenter for å forebygge infeksjon.
Det legges et buet hudsnitt i panneregionen på høyre side. Shuntsystemet legges vanligvis på høyre side av pasienten for å unngå den dominante hjernehalvdel. Det lages et lite borehull i skallen, og et snitt gjennom den ytterste hjernehinnen hvor et rør føres gjennom og inn til de væskefylte hulrommene i hjernen. Et nytt snitt legges inn til bukhulen like nedenfor brystbenet. Et rør føres under huden mellom de to innsnittene. Røret inn til ventrikkelsystemet kobles til røret som går ned til bukhulen. Avslutningsvis lukkes hudsnittene lagvis.
Etter inngrepet gis et blodfortynnende medikament rutinemessig for å forebygge blodpropp, inntil pasienten er oppegående/i normal aktivitet. Pasienten har flatt eller delvis flatt sengeleie første 1–2 dagene, deretter gradvis mobilisering. Pasienten utskrives vanligvis til lokalsykehus 2–3 dager etter operasjon, avhengig av pasientens tilstand. Sting fjernes etter 10–12 dager.
Det gjøres en CT-kontroll etter 2 måneder.