På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Strålebehandling av kappefelt ved lymfekreft

Kappefelt dekker lymfeknutene i brysthulen, armhulene, hals og over kravebeinet på begge sider. I enkelte tilfeller tar vi også med svelgringen.

Hvilken behandling gis?

  • 17–20 behandlinger
  • To motgående strålefelt forfra/bakfra. Blir svelgringen tatt med, gir vi i tillegg strålefelt fra hver side mot svelget.
  • For noen pasienter vil det bli gjort en innskrenking av strålefeltene etter 17 behandlinger. Dette kan skje både på simulator og behandlingsapparatet.
  • 5 behandlinger pr. uke, mandag til fredag. Total behandlingstid vil i ditt tilfelle være 3–4 uker.

Hvordan forbereder jeg meg?

I de tilfellene der strålefeltene dekker kjeven, er det nødvendig at du har vært hos tannlege før planleggingen av strålebehandlingen starter, slik at vi forsikrer oss at tennenes helsetilstand er så god som det er mulig. Strålebehandling mot kjeven og munnhulen påvirker spyttproduksjonen. Spyttet er med på å vedlikeholde munnhelsen slik at risikoen for skader på tenner og tannkjøtt blir så liten som mulig (se Tann- og munnpleie til pasienter som får strålebehandling) 

Under planlegging og strålebehandling må du ligge i maske (fiksering). Innstilling og påtegning av strålefeltet foregår på simulator. Noen få pasienter må gjennom en CT-doseplan-undersøkelse før simulator.

Fiksering

Hos noen pasienter er såkalt fiksering nødvendig for at innstilingen av strålefeltet og senere behandling skal bli helt lik. Det brukes forskjellige hjelpemidler. Du skal få tilpasset en maske. Dette tar ikke mer enn ca. 10 minutter og er ikke forbundet med særlig ubehag.

Masken blir varmet i et vannbad på 70 °C, da blir den myk og formbar før den legges over ansiktet ditt. I løpet av noen få minutter kjøles temperaturen ned og masken stivner i en form tilpasset ditt hode. Denne masken er ikke tett, vi ser til at du får rom til å puste.

Masken blir festet til behandlingsbordet slik at vi kan forsikrer oss at du ligger likt fra gang til gang.

Påtegningen av strålefeltet skjer på masken og ikke i ansiktet.  

Simulator

Prosedyren på simulator varer fra 1/2 til 2 timer og gjøres ved hjelp av røntgen og gjennomlysning, hvor legen bestemmer hvor store strålefeltene skal være.

Først tar vi et oversiktsbilde av deg på simulator. På dette tegner legen inn avgrensingen av strålefeltene som siden overføres til deg. Når dette er gjort kommer du tilbake til simulator for den endelige påtegningen, gjerne seinere samme dag. Da vil tegningene legen har laget på det første bildet bli overført til masken og huden din.

Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil bli avmerket med tusj på masken og huden din nedenfor masken. Dette er merker som skal sitte på til du er ferdig med behandlingene. Ikke vask området med såpe eller skrubb på huden som skal ha behandling.

Etter simulator vil du få time til første strålebehandling, som vanligvis er noen dager etterpå.

CT-doseplan

CT-doseplan er som en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra ½ til 1 time. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Du vil få noen tusjstreker på masken og/eller huden som du må passe på beholde fram til simulator. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter.

Du skal ligge i samme leie når du begynner med de utvendige behandlingene. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.  

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10–20 minutter).

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Etter behandlingen

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før.  

Hvilke akutte bivirkninger kan oppstå og hva kan jeg gjøre?

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De kroniske vil vedvare. Blir plagene for store kan det medføre at vi må justere behandlingsopplegget. 

De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne først etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose pr. behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet på bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og at graden av bivirkningene kan variere.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene. 

Tiltak

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
  • Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke. 

Forandringer i munn- og halsslimhinner

Ved strålebehandling rettet mot munnhulen kommer som oftest strålereaksjonen etter 7–10 dager. Får du behandling mot halsen kommer reaksjonene litt senere.

Slimhinnene i munn og hals blir hovne, såre og smertefulle, og du kan få vanskeligheter med både spising og drikking. Munntørrheten som oppstår på grunn av strålebehandling mot munn/spyttkjertelen, forsterker spiseproblemene. Spyttmengden blir mindre og spyttet blir seigere. 

Tiltak

  • God munnhygiene og tannstell (se Tann- og munnpleie til pasienter som får strålebehandling).
  • Drikk rikelig.
  • Stimuler spyttkjertlene ved hjelp av tygging, for eksempel tygg sukkerfri tyggegummi.
  • Skyll/spray munnen med fysiologisk saltvannsoppløsning, Natriumklorid 9 mg/ml. Dette kan du enten kjøpe på apoteket eller koke selv. Ha en liten sprayflaske saltvann lett tilgjengelig, og fukt munnen ofte.
  • Prøv kunstig spytt (kjøpes på apoteket).
  • Hold leppene myke med leppepomade.
  • Høy stråledose mot munnhulen kan gi varige skader i spyttkjertlene.

Svelgeproblemer

Strålebehandling som inkluderer hele eller deler av halsen, fører til irritasjon og sårhet i svelget, som igjen kan medføre svelgeproblemer.

Tiltak

  • Spis finfordelt eller flytende kost, for eksempel supper, grøt og moset mat.
  • Unngå sterkt krydret mat, salt, syrlig mat og svært kald eller svært varm mat.
  • Du kan lindre smerter i munn og svelg ved å pensle eller spraye med lokalbedøvelse. Dette får du på resept eller ved henvendelse til lege eller sengepost.
  • Du kan ta smertestillende tabletter/mikstur ca. 1 time før måltidet. Dette får du på resept eller ved henvendelse til lege eller sengepost.
  • Pass på å få i deg nok næring. Drikk gjerne næringsrike drikker i tillegg under hele behandlingen.
  • Er smertene i munn og hals så store at du ikke får i deg nok mat, er ernæringssonde et godt tilbud.

Kvalme

Strålebehandling på store volum kan framkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket. Kvalmen kommer ofte etter 1–2 behandlinger. 

Tiltak

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du får tilbud om kvalmestillende medisiner. Snakk med personalet på sengeposten eller Seksjon for stråleterapi.
  • Du vil være inneliggende på sengeposten den første og eventuelt andre dagen du får behandling for å observere eventuell kvalme.

Kostråd

  • Unngå livretter. Du kan oppdage at maten smaker annerledes, og dermed miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat!
  • Drikk rikelig, minst 2 liter pr. døgn, eventuelt intravenøs væsketilførsel. Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken gis intravenøst.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker (saftbaserte) som kan fås på sengeposten eller kjøpes på apoteket. Se også egne informasjonshefter.
Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil