Cellene i blod- og lymfesystemet har sitt utspring fra stamcellene i benmargen. Ved lymfom og leukemi, samt ved mistanke om spredning til benmarg, gjøres en benmargsundersøkelse. Undersøkelsen omfatter vanligvis en benmargsaspirasjon og/eller en vevsprøve fra hoftekammen. Ved utredning av Hodgkins lymfom tas prøver fra begge sider. Hvis det er mistanke om ondartede celler i blodbanen (leukemisering) tas også blodprøver.
Undersøkelsen kan utvides til å inkludere:
Les mer om utvidet undersøkelse
Benmargsundersøkelse gjøres ved:
- utredning av lymfom og leukemi
- alvorlig blodmangel
- lavt antall blodplater
- uklare bensmerter/revmatiske symptomer
- uklar feber
- undersøkelse av eventuelle spredningssvulster til benmargen
- vurdering av behandlingseffekt
Benmargspunksjon på barn gjøres alltid i narkose.
Vevsprøvetaking fra hoftekam
Siden barnet får narkose faster det i 4–5 timer før undersøkelsen. Morsmelkernærte faster i 2 timer før undersøkelsen. Barnet får narkose. Foreldrene er med barnet helt til det har sovnet. Barnet ligger så godt som mulig på den siden han/hun ikke skal stikkes. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen, som markeres. Det gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom cortex, knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte. Ved vevsprøvetaking tas en sylinderformet vevsbit ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en noe tykkere nål (stanse). Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over. Selve undersøkelsen tar cirka 10 minutter.
Det er liten risiko for komplikasjoner etter undersøkelsen.