Utskriftsdato (30.11.2020)

Kirurgisk behandling ved kreft i analkanalen

Kirurgi gjøres kun ved små svulster og hvis restsvulsten ikke blir borte etter stråle- og cellegiftbehandling.

Ved kirurgi etter tidligere strålebehandling er tilhelingen i det kirurgiske feltet dårligere. Dette gjelder både etter bekken- og lyskebestråling. For å bedre tilhelingen er det derfor ofte en fordel å svinge inn en muskelhudlapp fra ubestrålt område. Operasjonen blir derfor gjerne et samarbeid mellom plastikkirurg og mage-tarmkirurg.

Svulster som er aggressive vurdert ved mikroskopi (lavt differensierte) skal alltid stråles etter lokal kirurgi selv om de er mindre enn 1 cm.

Helbredende kirurgi

Lokal fjerning av svulsten gjøres ved tidlig stadium, når svulsten er mindre enn 1 cm og kan fjernes uten å skade lukkemuskulaturen.

Kirurgisk fjerning av endetarm er aktuelt når svulsten ikke har hatt effekt av cellegift og strålebehandling i løpet av 2 til 6 måneder eller ved tilbakefall av svulsten.

Fjerning av lymfeknuter gjøres ved spredning til lymfeknuter i lysken. Kirurgisk fjerning av spredningsvulster til lever og lunge er sjelden aktuelt. 

Lindrende kirurgi

Fjerning av endetarmen ved fjernspredning gjøres hos pasienter med lang forventet levetid.

Ved lokal svulst som ikke lar seg operere og som gir plagsomme avføringsproblemer, kan man anlegge kolostomi.

Utlagt tarm er aktuelt ved betydelig forsnevring i analkanalen før cellegift/strålebehandling eller ved komplikasjoner til cellegift/strålebehandling som for eksempel forsnevring eller ufrivillig avføring.

Fjerning av lymfeknutespredning i lysken kan være aktuelt ved sårdannelse.