Utskriftsdato (15.7.2024)

Mammografi

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen brukes som en screeningsundersøkelse for å oppdage kreft i brystet på et tidlig stadium, før sykdommen gir symptomer. Formålet er å redusere dødeligheten av brystkreft.

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år innkalt til mammografiscreening hvert andre år. Mammografiundersøkelsen  foregår vanligvis på et brystdiagnostiske senter og utføres av radiografer. Klinisk mammografi henvises man til av en lege på grunn av symptomer eller funn i brystet, for eksempel en kul eller kontroll etter behandling.

Kvinner med innlagt (silikon-) proteser skal også inngå i Mammografiprogrammet selv om diagnostikken er mindre sikker i disse tilfellene. Ultralyd av brystene inngår ikke som del av Mammografiprogrammet, heller ikke hos kvinner med brystprotese.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Screeningsmammografi gjennomføres som en forebyggende undersøkelse i henhold til Mammografiprogrammet med den hensikt å oppdage kreftsvulster på et tidlig tidspunkt. Det er en enklere undersøkelse enn klinisk mammografi som utføres ved mistanke om sykdom.

Mammografi kan påvise brystkreft før det er mulig å kjenne svulsten eller se noen utvendige forandringer. Undersøkelsen brukes også til å avkrefte kreft i brystet.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Samme dag som undersøkelsen bør du unngå å bruke krem, parfyme eller pudder på brystene og i armhulene. Piercinger må også fjernes.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Radiografen forklarer om undersøkelsen og inspiserer brystene dine for eventuelle arr, føflekker og lignende. Det er viktig at du som pasient sier ifra om du har kjent noe spesielt eller noe  utenom det vanlige i brystene. Kjenner du en kul eller har et arr, blir det satt en blymarkør på huden før bildetaking.

Brystet blir sammenpresset mellom to plater i noen sekunder mens røntgenbildene blir tatt. Det tas flere røntgenbilder av hvert bryst.

Mammografiundersøkelsen kan gjennomføres uavhengig av størrelsen på brystene.

Tilleggsundersøkelser ved klinisk mammografi

Gjør det vondt?

Kompresjon (sammenpressing av brystet) er en av årsakene til at mammografi kan oppleves som ubehagelig. Kompresjon utøves sakte og jevnt over hele brystet for å gi minst mulig ubehag for deg. Tilstrekkelig kompresjon er viktig for at bildene skal bli best mulig.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Ved screeningsmammografi tar undersøkelsen cirka 10 minutter. Ved klinisk mammografi vurderer røntgenlegen (radiologen) om det er nødvendig med tilleggsundersøkelser, det vil si flere bilder, ultralyd eller prøvetaking. Undersøkelsen tar fra 15 –60 minutter.

Hva skjer etterpå?

Røntgenbildene blir gransket av røntgenlegen (radiologen).

Når får jeg resultatet?

Ved screeningsmammografi sendes brev om resultatet til deg i løpet av 2–4 uker. Hvis du har en digital postkasse, mottar du brevet der. Svar på klinisk mammografi blir sendt til henvisende lege. Dersom det påvises behandlingskrevende funn vil du bli henvist direkte videre. En pasientkoordinator vil da ta kontakt med deg.

Tilleggsundersøkelser

I noen tilfeller kan det være behov for tilleggsundersøkelser etter screeningmammografi. Grunnen til dette kan være at det er sett unormale forandringer på mammografibildene. Det kan i visse tilfeller være vanskelig å se om disse forandringene er kreft eller kun godartede ufarlige forandringer i brystet.

Andre årsaker til at du blir innkalt til tilleggsundersøkelser kan være at du selv har informert om symptomer på kreft i brystet eller at kvaliteten på røntgenbildene ikke var tilfredsstillende.

Vanligvis innebærer tilleggsundersøkelsene at det blir tatt nye røntgenbilder samt ultralyd. Noen ganger kan det bli  nødvendig å ta en vevs- eller celleprøve fra brystet.

For mange kan en slik innkalling til tilleggsundersøkelse være årsak til uro og engstelse, noe som er forståelig. Det er da viktig å være klar over at dette ikke trenger å være ensbetydende med at du har brystkreft. 

Eksempler på mammografibilder