Utskriftsdato (2.6.2020)

Oppfølging ved kreft i skjoldbruskkjertelen

Behandlende avdeling har hovedansvaret for oppfølging og kontroll. Dette kan skje i samarbeid med fastlegen.

En risikovurdering foretas minst seks måneder etter avsluttet behandling, hvor det avgjøres om pasieten tilhører en lavrisikogruppe eller en høyrisikogruppe. Denne vurderingen baseres på:

Risikovurdering etter avsluttet primærbehandling er avgjørende for valg av det langsiktige kontrollopplegget.

Lavrisikogruppen defineres som pasienter:

  • uten påvist fjernspredning ved primærdiagnose
  • med svulst mindre enn 4 cm, og vekst kun innenfor skjoldbruskkjertelkapselen ved diagnosetidspunkt
  • hvor svulstens utseende ved mikroskopisk undersøkelse tyder på en mindre hissig svulst
  • som har fått tilstrekkelig behandling med kirurgi/radiojodbehandling
  • uten tegn til sykdom ved kontroll 6-12 måneder etter primærbehandling
  • som ikke tidligere er strålebehandlet mot hals

Pasienter som ikke passer inn i lavrisikogruppen regnes for høyrisikopasienter.

Pasienter med utbredt sykdom på diagnosetidspunktet vil følges tettere enn pasienter med lavrisikosykdom, selv om begge gruppene etter avsluttet behandling klassifiseres som lavrisiko.

Alle pasienter som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen skal enten ha suppresjonsbehandling eller tilførsel av skjoldbruskkjertelhormoner, og må ha livslang oppfølging med minst årlig kontroll av TSH, fritt tyroksin og kalsium i blodet.

Lavrisikopasienter uten tyroglobulin-antistoffer (etter fullstendig fjerning av skjoldbruskkjertelen)

Pasienter har forut fått behandling med kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen og radiojodbehandling, og helkroppsscintigrafi viser ingen tegn til gjenværende skjoldbruskkjertelvev.

  • 3 måneder: kontroll av TSH og fritt tyroksin (på tyroksinbehandling).
  • 6-12 måneder: det gjøres tyroglobulinmåling (Tg), og det tas ultralyd av halsen (på tyroksinbehandling).
    • Ved ikke målbar tyroglobulin (under 0,2 mikrogram/l), og ingen andre funn gjøres årlig kontroll av TSH, fritt tyroksin, Tg, Tg-antistoff og eventuelt ultralyd av hals. Tyroksindose reduseres.
    • Ved målbar tyroglobulin (over 0,2 mikrogram/l) og ingen andre funn gjøres Tg-måling med 1-3 års intervall. Ved ikke målbart tyroglobulin gjøres kontroll av TSH, Tg-antistoff og eventuelt ultralyd av hals, og tyroksindosen reduseres. Ved lavt nivå, men fremdeles målbart tyroglobulin, fortsettes TSH-suppresjon (tyroksinbehandling). Ny test gjøres etter 1-3 år. Ved økt tyroglobulinverdi avsluttes tyroksinbehandling, og pasienten får ny behandling med radioaktivt jod og/eller kirurgi.
    • Ved målbar tyroglobulin og/eller andre funn avsluttes tyroksinbehandling, og pasienten behandles med radiojodbehandling og/eller kirurgi.

Etter fjerning av halve skjoldbruskkjertelen

Pasienter som har fått fjernet halve skjoldbruskkjertelen følges opp med årlig måling av tyroglobulin. Stigning må vektlegges. Utgangsverdien kan være målbar (opptil 10 mikrogram/l, sjelden høyere). En stigning kan skyldes kreft eller endring i normal kjertelrest, og vil avhenge av TSH-nivå.

Klinisk undersøkelse og ultralyd av halsen hvert 2.–3. år.

Tilstander som krever annen oppfølging

Økende tyroglobulin

Ved økende tyroglobulin (Tg) kontrolles Tg og Tg-antistoff sammen med fritt tyroksin og TSH. Det tas ultralyd av halsen. Radioaktivt jod gis som diagnostisk bildetaking eventuelt gis direkte behandlingsdose, og det tas CT av lungene, eventuelt PET/CT direkte.

Lavrisikopasient med Tg-antistoff

Disse pasientene må så lenge de er Tg-antistoff-positive, følges med:

  • måling av Tg og Tg-antistoff
  • ultralyd
  • helkroppsscintigrafi
  • CT av lungene, eventuelt PET/CT

Opptak utenfor behandlingsområdet på helkroppsscintigrafi etter jodbehandling

Hvis helkroppsscintigrafiundersøkelse etter jodbehandling av skjoldbruskkjertelen viser opptak av jod utenfor behandlet område, må pasienten undersøkes videre. Det tas ultralyd, CT, MR eventuelt PET/CT for sikker lokalisasjon av spredningssvulster/restsykdom for kirurgisk behandling eller radioaktivt jod, dersom kirurgi ikke er mulig.

Tg-positive - radioaktivt jod-negative pasienter

Pasienter med forhøyet tyroglobulinverdi i blodet, hvor det ikke er opptak av jod på helkroppsscintigrafi, har høyst sannsynlig restsykdom/spredningssvulster som ikke er jodkonsentrerende. Disse utgjør en utfordring både når det gjelder diagnostisering og behandling. 

En forklaring på manglende jodopptak er at sykdommen har dedifferensiert og mistet evnen til jodoppsamling. Pasientene må derfor undersøkes videre med ultralyd, CT, PET eventuelt MR for å lokalisere sykdommen og for vurdering om mulig behandling (kirurgi, eventuelt utvendig strålebehandling). Noen ganger forekommer små spredningssvulster som ikke fanges opp på kamera ved undersøkelse. I slike tilfeller stiger tyroglobulin 3-5 dager etter radiojodbehandlingen, og tyroglobulin viser fallende verdier for hver behandling med radioaktivt jod.

Graviditet etter behandling

Dersom en kvinne ønsker å bli gravid, er differensiert skjoldbruskkjertelkreft ingen kontraindikasjon.

Imidlertid:

  • anbefales ikke graviditet før sykdommen er ferdigbehandlet
  • bør det ha gått ett år fra siste 131-jodbehandling
  • bør skjoldbruskkjertelhormonene ligge stabilt

Det er viktig for fosterutviklingen at behandlingen med skjoldbruskkjertelhormoner er optimalisert gjennom hele svangerskapet. Tyroksinbehovet stiger under graviditeten, mest i første halvdel (10-80 % økt behov), men hos suppresjonsbehandlede er det som regel ikke nødvendig å øke dosen. Den gravide må følges tett gjennom svangerskapet. Både over- og underdosering med tyroksin kan gi økt risiko for fosteret.

Tilstander som krever annen oppfølging