Utskriftsdato (5.12.2024)

Behandling med benresorpsjonshemmer hos pasienter med prostatakreft

Benresorpsjonshemmerne Zometa® og Xgeva® er medisiner som hindrer bendestruksjon og som dermed kan forebygge fremtidige plager fra skjelettet.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Før du starter behandling med benresorpsjonshemmer må tannstatusen din sjekkes hos tannlege. Det er viktig at du har god tannstatus før du begynner med benresorpsjonshemmer fordi medikamentet kan i sjeldne tilfeller forårsake skade på kjevebenet. Ta med dette informasjonsskrivet til tannlegen.

Hvordan foregår behandlingen?

Du bør daglig ta tilskudd av kalsium (Calcigran Forte® 500 mg/400 IE, 1 tablett daglig) og vitamin D  for å forhindre lave kalsiumnivåer i blodet.  

Zometa

Zometa® gis som en enkelt intravenøs infusjon hver 3. måned på sykehus.

Bivirkninger av behandlingen ses ofte i form av skjelettsmerter, feber, slapphet, stivhet og smerter i muskler/ledd i løpet av 3 dager etter infusjonen. Disse symptomene opphører vanligvis i løpet av få dager. Andre bivirkninger kan være kvalme, nedsatt appetitt og symptomer på lavt kalsiumnivå i blodet (prikninger, muskelstivhet). En sjelden, men alvorlig bivirkning er osteonekrose (skade) i kjevebenet.

Xgeva

Xgeva® settes som en enkelt injeksjon under huden hver 4. uke hos fastlegen. 

Bivirkninger av behandlingen kan være diaré, kortpustethet, skjelett-/muskelsmerter og symptomer på lavt kalsiumnivå i blodet (prikninger, muskelstivhet). En sjelden, men alvorlig bivirkning er osteonekrose (skade) i kjevebenet.

Informasjon til tannlegen din

Osteonekrose i kjevene (ONJ) er en kjent, men sjelden komplikasjon til behandling med benresorbsjonshemmere (Xgeva®, Zometa®). Risikoen for ONJ må antas å være livslang. ONJ er svært vanskelig å behandle når tilstanden først har inntruffet, og tiltak for å forebygge ONJ er derfor viktige. Osteonekroserisiko er særlig høy hos pasienter med dårlig tannstatus eller der det gjøres inngrep under eller etter behandling med benresorbsjonshemmere. Risikoen er særlig knyttet til kirurgiske inngrep som omfatter kjeveben, for eksempel tanntrekking, men også gnagsår fra proteser øker risiko. Andre risikofaktorer kan være langvarig behandling, kjemoterapi, bevacizumab, steroider, spontan tannløsning, tannrotsinfeksjoner, høyt alkoholinntak, røyking.

Forebyggende tiltak

Alle pasienter bør undersøkes hos tannlege før behandlingen starter. Alle ikke-restaurerbare tenner og tenner med dårlig prognose bør, dersom medisinske forhold tillater det, ekstraheres og adekvat slimhinnetilheling oppnås før oppstart med benresorbsjonshemmere. Man bør i den grad det er forsvarlig unngå kjevekirurgi/tanntrekkinger under behandling med benresorbsjonshemmere og velge konserverende/endodontisk tannbehandling dersom dette er mulig. Man kan ikke sette sikre intervall fra avsluttet behandling før tannkirurgi kan utføres.

Behandling

Hvis smerter og ubehag fra tenner, kjever og slimhinner oppstår under behandlingen, bør pasienten undersøkes hos tannlege snarlig. Behandlingen av ONJ er vanskelig, og pasienter med mistanke om ONJ må henvises oral-/kjevekirurg med spesialkompetanse på området. Antakelig vil ONJ lettere kunne behandles om det oppdages tidlig og behandling med benresorpsjonshemmer opphører.