Utskriftsdato (21.10.2019)

Angiografi

Angiografi er en bildediagnostisk metode som kan kartlegge kroppens blodårer. Når kontrastvæske settes inn i blodårene, kan man fremstille arterier, vener og hjertekamre enten ved hjelp av røntgengjennomlysning (kateter-angiografi/konvensjonell angiografi), MR eller CT. Blodårer kan også undersøkes ved hjelp av ultralyd Doppler.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Undersøkelsen gjennomføres for å utelukke eller kartlegge innsnevringer, utposninger, lekkasjer og andre sykdomstilstander på blodårene. En slik kartlegging er viktig for å kunne ta stilling til ulike behandlingsalternativer.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du trenger ikke være fastende. Dersom ikke annet er avtalt, kan du ta faste medisiner som vanlig. Dersom du bruker Marevan®, kan det være aktuelt å slutte med dette i forkant av undersøkelsen. Ofte er det nødvendig med en blodprøve først, for å kartlegge blant annet nyrefunksjonen, da vil du få beskjed om dette. Det er viktig at du sier fra før undersøkelsen hvis du er gravid, har astma eller allergier, har diabetes, eller nedsatt nyrefunksjon. Ring da det telefonnummeret som står i innkallingsbrevet, og si også ifra til radiografen som tar deg imot på undersøkelsesdagen. Til en MR-angiografi gjelder samme forbehold som for vanlig MR-undersøkelse.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Du får skifte til sykehustøy, og blir tatt imot av en radiograf som informerer deg om gangen i undersøkelsen, og stiller en del kontrollspørsmål. Ved kateter-angiografi vil du få kontrastvæske gjennom et kateter i en blodåre i lysken eller armen. Stedet der kateteret skal føres inn blir vasket, og dekkes med et sterilt laken rundt. Du er våken under hele undersøkelsen, men får ofte en avslappende/beroligende medisin. Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen for at bildene skal bli bra. Det blir sprøytet inn kontrastvæske som gjør at det aktuelle området fremstilles. Dersom du skal til angiografi på MR (MR-angio), kan det være nødvendig å sette kontrastvæske gjennom en blodåre i armen. Dette avgjøres ut ifra hvilket område som skal undersøkes. Ved angiografi på CT (CT-angio), brukes det alltid kontrastvæske for å fremstille blodårene.

Gjør det vondt?

Ved kateter-angiografi vil du ofte få lokalbedøvelse der kateteret skal legges inn, som vanligvis er i en blodåre på armen eller i lysken. Noen kan likevel kjenne litt smerter/ubehag der kateteret legges, og noen kan oppleve en forbigående varmefølelse av røntgenkontrasten, men de fleste merker lite eller ingenting. Du vil få smertestillende medisiner dersom du får plagsomme smerter.

Dersom hjertet skal undersøkes, kan du oppleve kortvarig hjertebank. Dette er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ved CT-og MR-angiografi vil du få eventuell kontrastvæske gjennom en venekanyle i armen. Du vil kjenne et lite stikk når kanylen settes.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Selve angiografi-undersøkelsen tar vanligvis fra 10-30 minutter. Dersom det i tillegg skal gjøres behandling, tar det lengre tid. MR-angiografi kan ta opptil en time.

Hva skjer etterpå?

Les innkallingsbrevet nøye, her står viktig informasjon vedrørende hjemreisen. Ved kateter-angiografi kommer du tilbake til observasjonsrommet eller sengepost etter undersøkelsen. Du har fått en trykkbandasje på innstikkstedet for at det ikke skal blø. Det varierer hvor lenge denne bandasjen skal sitte. Ved CT- og MR-angiografi kan det være aktuelt å vente noe tid etter undersøkelsen for observasjon, dette får du beskjed om av radiografen. Inneliggende pasienter kommer tilbake til sengeposten. Du kan spise og drikke kort tid etter undersøkelsen. Dersom du opplever ubehag eller blødning, gi beskjed til personalet.

Når får jeg resultatet?

Henvisende lege vil informere deg så fort svaret foreligger. I noen tilfeller får du en orientering om resultatet umiddelbart av den legen som utfører undersøkelsen.

Forholdsregler etter undersøkelsen

Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet, og det kan være litt ømt de første dagene. Dersom det blir hevelse eller økende smerter rundt innstikkstedet, må lege kontaktes. Er undersøkelsen foretatt fra lysken, er det viktig å unngå tunge løft de første par dagene. Drikk gjerne litt ekstra vann i etterkant av undersøkelsen, for å hjelpe kroppen å skille ut kontrastvæsken. Radiografen vil informere deg om det er andre ting du skal ta hensyn til.

Bivirkninger og komplikasjoner

Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet, dette medfører smerte og hevelse. Alvorlige komplikasjoner forekommer svært sjelden.