Utskriftsdato (14.10.2019)

Koloskopi

Koloskopi gjøres ved påvist blod (synlig eller okkult) eller andre symptomer som gir mistanke om tarmkreft.

Koloskopi gjøres også ved

  • screeningundersøkelse av asymptomatiske pasienter med kjent arvelig risiko for tarmkreft.
  • kontroll etter tidligere tarmkreftoperasjon
  • kontroller ved inflammatorisk tarmsykdom

Formål:

  • Avdekke polypper eller infiltrerende kreft i tykk- og endetarm.
  • Postoperativ kontroll av anastomose-områder med tanke på tilbakefall av kreft eller strikturdannelse.
  • Postoperativ kontroll for å sjekke om det er kommet nye polypper eller kreft (metakron).
  • Vurdere sykdomsaktivitet og eventuell dysplasiutvikling ved IBD.

Gjennomføring av koloskopi

Ved starten av undersøkelsen ligger pasienten oftest på venstre side for å lette innføringen av koloskopet. Legen undersøker endetarmen med en finger, før koloskopet føres inn. Det blåses en liten mengde luft inn i tarmen for å bedre oversikten under innføringen av skopet. Dersom pasienten opplever undersøkelsen som ubehagelig eller smertefull, kan det gis smertestillende og beroligende medisin. Koloskopet føres opp til tykktarm/nederste del av tynntarm. Legen får aller best oversikt over tarmen idet skopet trekkes ut, og den nøyere granskingen gjøres da. Vevsprøver og eventuelle andre inngrep gjøres etter behov. Instrumentene føres da gjennom en arbeidskanal i koloskopet.Røntgengjennomlysning brukes i noen tilfeller for veilede ved innføringen av instrumentet. Undersøkelsen tar cirka 15 til 60 minutter.

Video

 

Etter undersøkelsen

Pasienten kan spise og drikke umiddelbart etter undersøkelsen dersom ikke annet er bestemt.

Pasienten kan vanligvis reise hjem ganske umiddelbart. Dersom han/hun er medtatt etter undersøkelse/medisinering, eller dersom det er utført en prosedyre som gir øket komplikasjonsrisiko, kan pasienten observeres i sykehuset 1 til 3 timer før hjemreise.

Pasienten informeres om mulige komplikasjoner:

  • Blødning fra endetarmen dersom det er fjernet polypper.
  • Magesmerter som ikke gir seg raskt etter avsluttet undersøkelse kan gi mistanke om tarmperforasjon. Dette kan oppstå ved diagnostisk koloskopi en sjelden gang, mens det er mer vanlig etter utført vevsprøve eller slyngereseksjon.

Undersøkende lege følger opp prøvesvar og orienterer pasienten om eventuelt videre utredning og kontroll.