Utskriftsdato (22.8.2019)

Årsak til non-Hodgkin lymfom

I de fleste tilfeller kjenner man ikke årsaken til lymfom, men forskning viser til noen mulige årsaksfaktorer.

Risikofaksaktorer

  • Mikrober (virus/bakterier)
  • Svekket immunforsvar (De faktorer i infeksjonsforsvaret som bygger på immunmekanismer. Under dette kommer beskyttelse ved hjelp av lymfocytter og antistoff (immunglobuliner) samt prosesser som henger sammen med dette.)
  • Løsemidler, fargestoffer og pestisider (giftstoff). Noen studier viser en overhyppighet av lymfom hos personer som har vært utsatt for slike stoffer.
  • Leddgikt (reumatoid artritt) og andre autoimmune sykdommer. Det er en overhyppighet hos disse pasientgruppene.

Til tross for at det forekommer opphoping av lymfom i enkelte familier, er det ikke mulig å påvise noen sikker genetisk disposisjon.  

B-cellelymfomer

Den viktigste kjente risikofaktor for å utvikle B-celleneoplasier er forandringer i immunsystemet, enten ved immunsuppresjon eller autoimmunitet. Immunsuppresjon som følge av HIV er en viktig risikofaktor for den betydelige økte forekomsten av non-Hodgkin lymfom hos denne pasientgruppen. Såkalt post-transplantasjons-lymfoproliferative tilstander (oftest B-celle lymfomer) forekommer hos pasienter som er organtransplanterte og bruker immundempende medikamenter i den hensikt å forhindre «graft versus host»-sykdom og avstøting av transplantater. Her er sannsynligvis redusert immunstatus sammen med EBV viktig for patogenesen.

Infeksiøse tilstander har vært vist å kunne medvirke til utvikling av forskjellige former for B-celle lymfom. Det mest klassiske eksempel er assosiasjonen mellom Epstein-Barr virus (EBV) og endemisk Burkitt lymfom i Afrika. Det er videre holdepunkter for at humant herpesvirus 8 spiller en viktig rolle ved primært effusjonslymfom og HIV-infeksjon ved multisentrisk Castlemans sykdom. Hepatitt C kan være assosiert med flere former for lymfom.

SV40 virus (apevirus) spesifikke sekvenser ses i 40 % av non-Hodgkin lymfom. Det spekuleres om dette er introdusert gjennom SV40-kontaminasjon i poliovaksine. Det sikreste eksempel på at en bakterie kan representere en utløsende årsak er MALT-lymfomer i buk, der utryddelse av Helicobacter pylori kan gi tilbakegang av svulsten.

Det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom blant pasienter med leddgikt (reumatoid artritt). Sannsynligvis spiller både kronisk B-celleaktivering som ledd i autoimmuniteten og bruk av immunosuppressive medikamenter en rolle. Det er også rapportert non-Hodgkin lymfom assosiert med Sjøgrens syndrom og Hashimotos thyreoiditt.

Forøvrig vet man at det er en viss overhyppighet av B-celle lymfomer blant personer som har vært utsatt løsemidler, fargestoffer og giftstoff pesticider over tid. Til tross for at det forekommer en opphopning av lymfomer i enkelte familier, har det ikke vært mulig å påvise noen sikker genetisk disposisjon.

TNK-celle lymfomer

Viruset HTLV-1 er assosiert med adult T-celle lymfom/leukemi i Japan og på de Karibiske øyer, og er sannsynligvis vesentlig årsak til sykdommen ved dette T-celle lymfomet. For øvrig kjenner man ikke til miljøfaktorer som disponerer for utvikling av disse lymfomene. Enteropatitype T-celle lymfom hos voksne ses hos pasienter med cøliaki. 

Les mer...