Utskriftsdato (25.8.2019)

Strålebehandling av lyske ved lymfekreft

Hvilken behandling gis?

  • 15–20 behandlinger
  • To motgående strålefelt forfra/bakfra.
  • 5 behandlinger pr. uke, mandag til fredag. Total behandlingstid vil i ditt tilfelle være 3-4 uker.

 Hvordan forbereder jeg meg?

Innstilling og påtegning av strålefeltet foregår på simulator. Noen pasienter må gjennom en CT-doseplan-undersøkelse før simulator.

Simulator

Prosedyren på simulator varer fra 1/2 til 2 timer og gjøres ved hjelp av røntgen og gjennomlysning, hvor legen bestemmer hvor store strålefeltene skal være.

Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil bli avmerket med tusj på huden din. Dette er merker som skal sitte på huden til du er ferdig med behandlingene. Ikke vask området med såpe eller skrubb på huden som skal ha behandling.

Etter simulator vil du få time til første strålebehandling, som vanligvis er noen dager etterpå.

CT-doseplan

CT-doseplan er som en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra ½ til 1 time. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Du vil få noen tusjstreker på huden som du må passe på beholde fram til simulator. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter. 

Du skal ligge i samme leie når du begynner med de utvendige behandlingene. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.  

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10-20 minutter). 

 

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde). 

Etter behandlingen

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før.  

Hvilke akutte bivirkninger kan oppstå og hva kan jeg gjøre?

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De kroniske vil vedvare. Blir plagene for store kan det medføre at vi må justere behandlingsopplegget.

De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne først etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose pr. behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet på bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og at graden av bivirkningene kan variere. 

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene. 

Tiltak

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
  • Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke. 

Kvalme

Strålebehandling mot buken kan framkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket.

Tiltak

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du får tilbud om kvalmestillende medisiner. Snakk med personalet på sengeposten eller Seksjon for stråleterapi.
  • Du vil være inneliggende på sengeposten den første og eventuelt andre dagen du får behandling for å observere eventuell kvalme. 

Kostråd

  • Unngå livretter. Du kan oppdage at maten smaker annerledes, og dermed miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Drikk rikelig, minst 2 liter pr. døgn, eventuelt intravenøs væsketilførsel.  (Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken gis intravenøst.)
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.

Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker (saftbaserte) som kan fås på sengeposten eller kjøpes på apoteket. Se også egne informasjonshefter.

Diaré

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også får luftsmerter og andre magesmerter.

Tiltak

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner og at du unngår et altfor stort vekttap.
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (for eksempel Imodium® ). Spør på sengeposten eller apoteket.

Kostråd

  • Drikk rikelig.
  • Unngå søtmelk, mat med melk, brun ost, grovt brød, for mye frukt og rå grønnsaker. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat forverrer problemer med luft i tarmen. 

Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd. Det finnes også mange brosjyrer om kostråd til pasienter som får strålebehandling.

Lymfødem

Redusert lymfedrenasje kan oppstå hvis lymfeknuter (armhule, lyske) er inkludert i strålebehandlet område.  Dette kan føre til ulike symptomer:

  • Hevelse og sprenging i arm og/eller ben
  • Prikking/stikking i benene
  • Tyngdefølelse i bena
  • Leddstivhet i bena
  • Konsistensforandringer i hud og underhud
  • Fargeforandring – rosa/rød hud

Tiltak

  • Observasjon over tid
  • Henvisning til fysioterapi
  • Egne øvelser etter veiledning fra fysioterapeut

Etter avsluttet behandling - senplager

Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om hvilke senfølger din behandling kan medføre.