På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Lindrende strålebehandling ved lungekreft

Ved lungekreft brukes ofte strålebehandling for å lindre symptomer som smerter, pustebesvær eller andre plager.

Behandlingen kan gis med flere doser, med en behandling pr. dag. Selv om oppleggene er forskjellige, vil effekten av behandlingen bli ganske lik. Du får stråler mot lunge/brysthule, eller andre områder hvor kreften har spredt seg til. Strålefeltet gis mot det aktuelle området fra flere retninger, for eksempel inn fra ryggsiden og inn fra brystsiden.

Hvilken behandling tilbys?

Enheten for stråledose er Gray, forkortes Gy

  • 8.5 Gy x 2 brukes særlig for tilfeller hvor rask behandling er viktig. Behandlingene gis med en ukes mellomrom. Du vil få tabletter (kortison preparater) for å redusere bivirkninger dagen før behandling, samme dag og dagen etter behandling. 
  • 8 Gy x 1 brukes særlig ved smertefull spredning til skjelettet.
  • 3 Gy x 10-13 kan gis når området som skal behandles er begrenset, særlig i brysthulen. Det er en strålebehandling hver dag, 5 dager i uken. Den totale behandlingstiden blir 2 uker.
  • For svulster som  sitter i lungetoppen; Pancoast-tumor, velges ofte behandling med 3 Gy x 13. Det er en behandling hver dag, 5 dager hver uke. Den totale behandlingstiden blir 2-3 uker.
  • 4 Gy x 5 er et alternativ der behandlingstiden ønskes forkortet, hvor det for eksempel er behov for å være innlagt på sykehus når behandlingen pågår. 

Hvordan forbereder jeg meg?

Du vil gjennomgå en CT-undersøkelse som benyttes til å planlegge strålebehandlingen. CT er en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. På  CT-undersøkelsen vil det bli tegnet noen markeringer med tusj på huden din. Noen vil også få tatovert tre små prikker, på størrelse med et knappenålshode, på huden. Dette kjennes som nålestikk. Disse tatoveringspunktene og markeringene brukes til å sikre at du ligger likt under hver strålebehandling.

For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger i samme stilling og helt i ro. Det er derfor viktig at du er komfortabel med måten du ligger på under CT-undersøkelsen fordi det er slik du skal ligge ved alle dine behandlinger. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende og/eller smertestillende medikamenter. For at du skal ligge på samme måte under hver behandling bruker vi ulik fiksering, dette er ulikt utstyr som du ligger i.

Forholdsregler

  • I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide akkurat som før.
  • Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du unngår å røyke i de ukene du får stråling.
  • Unngå bruk av tabletter som inneholder antioksidanter når du får strålebehandlingen. Det er usikkerhet knyttet til hvordan dette påvirker effekten av behandlingen.
  • Hvis du er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes, helst med klær som har farge. Unngå bruk av solfaktor i strålefeltet i behandlingsperioden. Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent.
  • Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandling. Dusjing er ok.
  • Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres, da de kan irrirtere ytterligere. Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personale på stråleavdelingen.
  • Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape i strålefeltet, da det kan irritere og rive med hud så det blir sår. Er det behov for barbering i strålefeltet, skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom hvor det er en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på en benk hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av tatoveringene og markeringene som du fikk på CT-undersøkelsen. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir utført av stråleterapeutene på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet. Du vil høre lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Det vil bli laget markeringer med tusj på huden din og disse skal sitte på huden din til du er ferdig med behandlingene. Det er  derfor viktig at du ikke vasker området med såpe eller skrubber huden som skal ha behandling. Tusjstrekene kan smitte av litt på klærne. Vi anbefaler at du bruker løstsittende tøy som du ikke er redd for skal bli ødelagt av fargene.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling totalt cirka 10-20 minutter, men selve strålingen tar bare et par minutter.

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull, det kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde. Noen opplever det ubehagelig å ligge på benken, da den kan oppleves hard.

Hvilke akutte bivirkninger kan oppstå og hva kan du gjøre?

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte i løpet av noen uker. De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter den første behandlingen, men gjerne mot midten/slutten av behandlingsperioden. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere. Kroniske bivirkninger er svært sjeldent et problem når du får behandlinger.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp.

Tiltak:

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile. Prøv å finne en balanse mellom aktivitet og søvn/hvile. Du orker sannsynligvis ikke like mye som før, men prøv å holde deg mest mulig i aktivitet.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.  Vi anbefaler at du drikker 1,5-2 liter om dagen.

Svelgproblemer

Strålebehandling som inkluderer hele eller deler av halsen og brysthulen, fører til irritasjon og sårhet i svelget og spiserøret, som igjen kan medføre svelgproblemer.

Forholdsregler:

  • Du kan lindre smerter i munn og svelg ved å pensle eller spraye med lokalbedøvelse. Dette får du på resept eller ved henvendelse til lege eller sengepost. 
  • Du kan ta smertestillende tabletter/mikstur ca. 1 time før måltidet. Dette får du på resept fra legen som behandler deg.
  • Er smertene i munn og hals så store at du ikke får i deg nok mat, er ernæringssonde et godt tilbud.

Kostråd:

  • Spis finfordelt eller flytende kost, for eksempel supper, grøt og moset mat.
  • For enkelte pasienter kan iskrem eller fløte lindre sårheten.
  • Unngå sterkt krydret mat, salt, syrlig mat og svært kald eller svært varm mat.
  • Pass på å få i deg nok næring. Drikk gjerne næringsrike drikker i tillegg under hele behandlingen.

Lunge/luftveis-symptomer

Hevelse i vevet/slimhinnen som bestråles, kan føre til midlertidig forverring av pustevansker etter den første behandlingen. Lungebetennelse og feber som følge av strålebehandling kan også forekomme.

Tiltak:

  • Du kan få medisiner som motvirker hevelse i luftveien (ødem).
  • Antibiotika mot lungebetennelse. 

Senbivirkninger

Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om eventuell risiko din behandling medfører. Spesielt vil redusert lungekapasitet kunne være merkbart.

Forholdsregler etter endt strålebehandling

I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 30 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil