Utskriftsdato (6.4.2020)

Strålebehandling ved bløtvevssarkom i arm eller ben

Strålebehandling ved aggressive bløtvevssarkom (grad III og IV) gis for å oppnå best mulig lokal svulstkontroll. Noen pasienter med aggressive bløtvevssarkom får strålebehandling i tillegg til cellegiftbehandling.

I enkelte tilfeller ved mindre aggressive bløtvevssarkom (grad I og II) gis strålebehandling når behandling for et eventuelt tilbakefall vil medføre funksjonsvekkelse, for eksempel amputasjon.

Lindrende strålebehandling gis for å dempe smerter og andre symptomer ved spredningssvulster som ikke kan opereres bort.

Strålebehandlingen ved bløtvevssarkom vurderes for hver enkelt pasient og gjøres:

  • ved ikke fullgod kirurgi, liten eller uten avstand mellom svulst og friskt vev, uavhengig av hvor dypt svulsten sitter og hvor ny operasjon ikke er mulig
  • ved dype svulster større enn 5 cm enten i eller utenfor muskelen, uavhengig av avstand til friskt vev
  • etter kirurgi for lokalt tilbakefall
  • når første operasjon er utført utenfor sarkomsenter, uansett avstand til friskt vev
  • for å unngå lemlestende inngrep
  • ved spredning som gir symptomer

Forberedelser

Ved strålebehandling etter operasjonen bør legen som skal operere delta når området som skal strålebehandles blir planlagt.

Strålebehandlingen gis oftest etter CT-doseplanlegging hvor man tar hensyn til svulstens størrelse, kirurgiske og histologiske marginer og risikoorganer.

Bilder fra CT-doseplan for et bløtvevssarkom i venstre lyske/lår

Avgrensning av strålefelt 1
(Beams Eye View)
med inntegnede målvolum
og risikoorganer.

Avgrensning av strålefelt 1
(Beams Eye View)
med inntegnede målvolum
og risikoorganer.

CT-snitt i den cranielle delen av
målvolumet
(inntegnet som GTV og ITV).

CT-snitt i den caudale delen av
målvolumet
(inntegnet som GTV og ITV).

Isodoselinjer
50% (blå)
95% (grønn)
105% (rød)
av rekvirert stråledose.

Målvolum

Skisse over hvordan strålefeltet planlegges:

Gjennomføring

Vanlig dosering er 2 Gy x 25 til pasienter som er operert med vide marginer, med normalt flere centimeter med friskt vev i alle retninger. Pasienter som er  operert uten fri margin til friskt vev, får 2 Gy x 5 som ekstra boost mot et avgrenset område.

Pasienter i høyrisikogruppen

Høyrisikogruppen velges ut etter alder, histologi, grad av ondartethet, tumors størrelse (lik eller mer enn 8 cm) og beliggenhet samt om det forekommer lokalt dødt vev, innvekst kar og diffust gjennomtrengende vekstmønster. 

I høyrisikogruppen gis 1,8 Gy x 2 per dag x 10 dager, totalt 36 Gy etter 3.cellegiftkur. Dette er aktuell behandling ved svulster under huden eller dype svulster, ved liten avstand mellom svulst og friskt vev og ved dype svulster uansett margin.

Når pasienten er operert uten fri margin til omliggende friskt vev gis 1,8 Gy x 2 per dag x 12,5 dager, totalt 45 Gy strålebehandling etter 3. cellegiftkur.

Pasienter med tumor uansett størrelse, målt på MR, hvor operasjonen medfører en risiko for at svulsten fjernes uten avstand til omliggende friskt vev, behandles med 1,8 Gy x 2 per dag x 10 dager. Totalt gis 36 Gy etter 3. cellegiftkur før operasjon.

Ved mindre aggressive bløtvevssarkom

Ved mindre aggressive bløtvevssarkom gis 2 Gy x 25, når et eventuelt tilbakefall vil medføre inngrep om gir funksjonssvekkelse.

Lindrende strålebehandling

Ved lindrende strålebehandling gis 3 Gy x 10–13.

Oppfølging

Når strålebehandling gis i kombinasjon med cellegift, vil både de akutte og sene bivirkningene øke.

De to mest brukte cellegiftene er doxorubicin og ifosfamid. Begge øker effekten av strålebehandlingen. Hvor stor denne økningen er vet man ikke sikkert, men stråledosen må reduseres betraktelig (cirka 10 %) for ikke å få betydelige bivirkninger, når man kombinerer de to behandlingsmåtene.

Akutte stråleskader oppstår i varierende grad, avhengig av stråledose og hvor godt pasienten tåler behandlingen. Bivirkninger som kan oppstå under strålebehandlingsperioden eller kort tid etter er:

  • rødhet i huden
  • blemmer
  • åpne sår
  • manglende tilheling av hudtransplantat
  • smerter

Eventuell stråleskade varierer utfra lokalisasjon. Noen strukturer er mer strålefølsomme enn andre. Stråleskadene graderes etter et skjema fra mindre alvorlige til alvorlige bivirkninger.

Senfølger

Senfølger etter strålebehandling graderes på samme måte som akutte. De oppstår måneder til år etter avsluttet strålebehandling. 

Type senfølge er avhengig av svulstens beliggenhet og stråledose. Noen senfølger kan være:

  • sykelig nydannelse av bindevev (fibrose)
  • risiko for sekundær kreft
  • kontrakturer i ledd
  • benskjørhet 
  • spontane brudd på grunn av endringer i benstrukturen, oppstår ved normal aktivitet, eventuell minimal skade