Utskriftsdato (1.4.2020)

Isolert cellegiftperfusjon ved sarkom (ILP)

Isolated limb perfusion (ILP) er en behandling hvor man isolerer blodsirkulasjonen i arm eller ben og gir lokal behandling med cellegift. Hensikten er å gi store doser tumortoksiske medikamenter som er 15–20 ganger høyere enn ved systemisk cellegiftbehandling. Behandlingen gir en økt lokal celle- og vevsdød med skrumpning av svulsten og med minimal påvirkning til resten av kroppen. Målet med inngrepet er å minske en lemlestende effekt av en operasjon. I utvalgte tilfeller gis behandlingen for å unngå amputasjon. Inngrepet er aktuelt både for å helbrede sykdommen og for å lindre symptomer. I dag er ILP en alternativ behandlingsstrategi ved avansert bløtvevssarkom og ved regionalt avansert ondartet føflekkreft begrenset til arm eller ben. I enkelte tilfeller fører behandlingen til komplett remisjon av svulsten. Ved ILP kan man bedre kvaliteten og begrense omfanget på den påfølgende operasjonen. Viktige nerver og karstrukturer spares og mindre skade påføres pasienten. Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, har landsfunksjon for behandlingen.

Beskrivelse av inngrepet

Før inngrepet gjøres gjøres det en status på blodkar og nerver i området må vurderes nøye, og volum av arm eller ben som skal behandles beregnes. Pasienten ligger i ryggleie under inngrepet. Det gjøres et innsnitt i huden i området som skal behandles, og kirurgen finner blodkar som skal benyttes under perfusjonen (blodgjennomstrømming). Det legges inn kanyler i blodårene. En tourniquet (avsnøring av blodforsyning) settes over området som skal behandles, for å isolere ekstremiteten, og dermed hindre cellegift i å sirkulere til resten av kroppen. Kanylene kobles til en hjerte-lunge-maskin, hvor transfusjonen av cellegiften foregår. Under hele behandlingen måles det for eventuelle lekkasjer og virkninger av cellegiftbehandlingen. Avslutningsvis skylles medikamentet ut. Utstyret fjernes, blodkarene sys og blodtilførselen til ekstremiteten reetableres. Såret lukkes.

Pasienten mobiliseres fra første dag etter operasjonen. Vanlig opphold på sykehuset etter inngrepet er 3-7 dager avhengig av bivirkninger og/eller komplikasjoner. 

Pasienten kontrolleres klinisk annenhver uke, med MR av involverte arm eller ben 4 og 8 uker etter ILP. Ved stabil tumorstørrelse, delvis eller komplett respons planlegges det lokal fjerning av tumor 10–12 uker etter ILP.

I enkelte tilfeller ved lindrende behandling er ikke ILP etterfulgt av operasjon.

Lokale bivirkninger

Bivirkninger graderes etter Wieberdinks klassifikasjon:

Wieberdinks klassifikasjon

Grad

Beskrivelse

I

Ingen reaksjon

II

Lett hevelse og/eller hudrødme

III

Betydelig hevelse og/eller hudrødme med blemmer og noe begrenset bevegelighet

IV

Omfattende løsning av overhud (epidermolyse) og/eller synlig skade på dyptliggende vev, som fører til

funksjonsbegrensning, truende eller åpenbar nedsatt blodsirkulasjon til muskel (kompartmentsyndrom)

V

Reaksjon som nødvendiggjør amputasjon

  • Milde bivirkninger utvikler seg vanligvis i løpet av 2–3 dager etter ILP hos mer enn 90 % av pasientene. Moderate til alvorlige bivirkninger rammer 25–40 % av pasientene.
  • Ekstremitetstruende komplikasjoner med alvorlig vevsskade og alvorlig ødem forekommer hos under 10 % av pasientene. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med amputasjon.

De fleste bivirkninger etter ILP-behandling går som oftest spontant tilbake etter 2–3 uker.

Vaskulære komplikasjoner som dannelse av blodpropp etter åpning av pulsåre (arteriotomi) under inngrepet, forekommer hos cirka 2,5 %. Forekomsten av dyp blodpropp i leggen er cirka 10 % til tross for blodfortynnende behandling under inngrepet. Påvirkning av nerver viser seg som smerte eller hudfornemmelser (prikking, nummenhet og lignende) 2–3 uker etter behandling hos 25–40 % av pasientene. Disse går vanligvis tilbake innen få måneder. Langvarige skader på nervene (nevropati) forekommer sjeldnere.

Systemiske bivirkninger

De fleste kroppslige reaksjoner (systemiske bivirkninger) er forårsaket av lekkasje fra perfusjonsvæsken til sirkulasjonssystemet under behandling. Selv med komplett isolasjon av blodtilførsel til arm eller ben og grundig gjennomskylling i etterkant, kan det være medikamentrester igjen i vevet eller blodårene som kan spres til hele kroppen når sirkulasjonen er reetablert.

Alvorlige bivirkninger fra melfalanperfusjon er begrenset dersom den systemiske lekkasjen ikke overstiger 10%.  

Lekkasje av TNF (tumornekrosefaktor) kan forårsake alvorlige komplikasjoner på hjerte/kar, stoffskifte og blodsystem.