Utskriftsdato (18.4.2019)

Strålebehandling ved kreft i spyttkjertler

Strålebehandling gis til pasienter hvor operasjon ikke er mulig, eller før operasjon for å gjøre svulsten lettere tilgjengelig for kirurgi.

Selv om pasienten blir kirurgisk behandlet vil det i de fleste tilfeller være behov for å gi strålebehandling etter operasjonen. Dette fordi det erfaringsmessig ofte er mikroskopisk sykdom igjen der svulsten var lokalisert. Eventuelt kan det være mikroskopisk sykdom i lymfeknuter som drenerer området hvor modersvulsten satt. Sannsynligheten for dette er avhengig av modersvulstens lokalisasjon, stadium og infiltrasjonsdybde.

I hode- og halsregionen er det mange strålefølsomme strukturer. Disse bør i størst mulig utstrekning spares for stråling. I praksis er dette vanskelig, ofte må man akseptere en viss strålebelastning av nevnte strukturer.

Bivirkninger må påregnes. Det å bli frisk kan ha en høy pris med hensyn til livskvalitet, vel å merke uten at det foreligger feilbehandling. Man finner det derfor ikke riktig å bruke begrepet stråleskade i denne sammenheng.

Det brukes røntgenstråling med høy energi, enkelte ganger høyenergetiske elektroner. Dette genereres i såkalte lineær akselleratorer (strålebehandlingsapparat).

Strålebehandling med dagens apparatur skjer med millimeters presisjon. Det er derfor to forhold som er viktige:

  • å kjenne sykdommens lokalisasjon og utbredelse
  • at pasienten ligger i samme posisjon fra dag til dag. Pasienten får tilpasset en maske. Dette tar ikke mer enn cirka 10 minutter og er ikke forbundet med særlig ubehag. Masken blir varmet i et vannbad på 70° C, da blir den myk og formbar før den legges over ansiktet. I løpet av noen få minutter kjøles temperaturen ned og masken stivner i en form tilpasset hodet.

Naxogin er nå rutinemessig i bruk ved strålebehandling av kreft i spyttkjertler. Naxogin er et medikament som etterligner effekten av oksygen. Celler er tre ganger mer strålefølsomme i nærvær enn i fravær av oksygen. På grunn av utilstrekkelig blodforsyning, vil plateepitelkarsinomer over noen få millimeter ha underskudd av oksygen. En følge av dette er at celler i visse områder kan overleve strålebehandling, og være opphav til vedvarende sykdom eller tilbakefall. Medikamentets kvalmefremkallende egenskaper er et problem.

Optimal kartlegging av tumor krever ofte CT- og MR-undersøkelser, i noen tilfeller også PET.