Utskriftsdato (23.6.2024)

Flytende kost

Flytende kost er mat som anbefales eksempelvis ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer, sårhet i munn/svelg eller ved andre lignende problemstillinger. Flytende kost kan være både tyntflytende, tyktflytende (som vaniljesaus) eller kremkonsistens (som vaniljekrem). Om den flytende kosten kan inneholde biter av mat eller må ha helt jevn/glatt konsistens, avhenger av pasientens tilstand, og må vurderes av lege.

Når man spiser flytende kost er det viktig å ha fokus på et variert og godt sammensatt kosthold, slik at man unngår at det blir ensidig og at næringsinnholdet i maten blir lavt. Prøv derfor å velg næringsrike matvarer og variere mellom hvilke råvarer du benytter deg av. 

Dersom du skal spise flytende kost i mer enn en uke, anbefales et daglig tilskudd av flytende vitaminer og mineraler. 

Under finner du eksempler på ulike matvarer man kan spise på flytende kost.

Kornvarer

Havresuppe eller uttynnet havregrøt/velling laget av helmelk anbefales da det bidrar med både energi, protein og fiber i kostholdet. Velling kan også lages av andre finmalte kornsorter som bygg, hvete – fin og sammalt, rug, ris og mais. Vellingen bør kokes opp med melk for å øke næringsinnholdet. 

Supper

Varier gjerne mellom ulike typer supper og smaker. Eksempelvis tyntflytende suppe (bruk sil dersom biter) eller mer tyktflytende suppe hvor man tilsetter enten moset kjøtt eller farsemat, moset fisk eller fiskemat, potet og godt kokte mosede grønnsaker. Bruk gjerne blender under tilberedning og nok væske for å få suppen flytende nok. Suppen kan gjøres mer spennende ved å toppe den  med rømme, dressing, saus, smaksatt olje, soyasaus, hummus, kremost og liknende. Alternativt kan et måltid bestå av to supper, for eksempelf kjøttsuppe og blomkålsuppe som enten spises hver for seg eller blandes i hverandre.

  • Hvit fiskesuppe toppet med f.eks. Sandefjordsmør, creme fraiche eller rømme
  • Brun kjøttsuppe toppet med bearnaisesaus
  • Gulrot -og søtpotetsuppe med fløte
  • Tomatsuppe med smaksatt olje

Mellommåltider

Spis gjerne 1–2 mellommåltider daglig i tillegg til hovedmåltider. Dette kan eksempelvis være yoghurt uten biter, sjokolademelk, caffe latte eller smoothie laget av valgfri frukt, bær og juice. Bruk gjerne blender under tilberedning av smoothie.

Dessert/snacks

Spis gjerne daglig dessert som eksempelvis iskrem, pisket krem, milkshake, sjokolade- eller fruktfromasj/mousse.

Drikke

Velg helst næringsrik drikke fremfor vann til måltidene?. Eksempelvis helmelk, kulturmelk, kefir, biola, sjokolademelk, kakao med krem, saft, iste og brus med sukker, juice.

Næringsdrikker

Næringsdrikker kan for mange være en enkel måte å få i seg mer næring på. Inntak av 1–2 flasker daglig bidra til at du får i deg 300-800 kcal ekstra per dag (avhengig av typen du velger). Det finnes mange ulike varianter og smaker, hvor noen er søte og andre er friske på smak. Det er ønskelig at man får i seg næringsdrikker i tillegg til annen mat, eksempelvis som mellommåltider, og unngå at de erstatter andre måltider. For de som synes næringsdrikker er lettere å få i seg enn annen flytende kost, kan man drikke opptil flere flasker daglig. I dette tilfellet anbefales fullverdige næringsdrikker. Ved inntak av to eller flere fullverdige næringsdrikker daglig er det ikke behov for ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler.

Berikning av flytende kost En utfordring med flytende kost kan være at maten blir utspedd i energi, protein og andre næringsstoffer under tilberedning for å få den i riktig konsistens. For de som må benytte seg av flytende kost over en lengre periode, kan vekttap forekomme. I dette tilfellet anbefales berikning av maten for å gjøre den mer energi- og næringstett. Ved å gjøre dette kan man spise mindre porsjoner, men samtidig få i seg like mye energi som i opprinnelig porsjon. Dette kan for mange være lettere enn å spise mer til hvert måltid eller oftere.

Til slutt kan flytende kost lett bli fiberfattig og føre til treg mage. For å forebygge dette er det viktig å få i seg en del frukt og< grønnsaker og fiberrik velling eller fortynnet havregrøt. Man kan også bruke tilskudd av fiber som eksempelvis linfrø og chiafrø, eller Vi-siblin pulver som kjøpes på apotek.

Under ser du eksempler på hvordan flytende kost kan berikes for at man skal få i seg mer energi og protein.

Berikning med vanlig mat

  • Suppe: Tilsett 1–2 ss rapsolje eller kremfløte + most kjøtt/fisk/egg
  • Yoghurt: Tilsett 1 ss rapsolje
  • Havrevelling: Lag på helmelk og tilsett 1 ss margarin
  • Middag/saus: Tilsett 2 ss av kremfløte, creme fraiche eller seterrømme
  • Smoothie: Tilsett rå egg, rapsolje, havregryn, linfrø/chiafrø, malte nøtter

Noen av eksemplene gir hovedsakelig energitilskudd (olje, smør, fløte), mens andre gir hovedsakelig proteintilskudd (egg/kjøtt/fisk/melk/belgfrukter)

Berikning med næringsdrikker 

Tilsett deler av en næringsdrikke med nøytral smak eksempelvis i suppe, grøt, og saus. Næringsdrikkene kan varmes opp, men ikke  kokes. I smoothie kan man tilsette næringsdrikker med smak av frukt eller bær. Næringsdrikker med smak av vanilje, sjokolade eller  kaffe kan tilsettes i dessert, kakao, iskaffe eller lignende. Tips til ulike oppskrifter er tilgjengelig på nett. 

Berikning med energi og proteinpulver 

Ulike smaksnøytrale berikningspulver kan også benyttes direkte i matlagingen eller tilsettes før servering for å gjøre måltidet med  energi- og næringstett. 

  • Fullverdig berikningspulver: Inneholder energi, protein, vitaminer og mineraler, ikke fiber 
  • Proteinpulver: Inneholder energi og protein, men ikke vitaminer, mineraler og fiber  

Disse kan tilsettes i det fleste væsker og både i varm og kald tilberedt mat. Les på det aktuelle produktet for spesifikk dosering og  bruk samt næringsinnhold.