EGNE NOTATER    
Utskriftsdato (7.12.2019)

KREFT I SKJEDEN

Kreft i skjeden er en svært sjelden sykdom. De vanligste symptomene er utflod, blødning og smerter, men disse kommer ofte sent. Infeksjon forårsaket av HPV (humant papillomavirus) har sannsynligvis en betydning for utvikling av kreft i skjeden.

Skjeden (vagina) strekker seg fra skjedeåpningen og til livmoren. Den er formet som et 7–10 cm  tynnvegget, tøyelig rør av glatt muskulatur. Veggene i skjeden er kledd med en beskyttende slimhinne som holder den fuktig. Skjedeåpningen (vestibulum) er på hver side omgitt av de små og store kjønnsleppene. Skjeden vender skrått oppover og bakover. Fortil ligger den an mot urinrøret og baksiden av urinblæren, mens bakveggen er forbundet med bindevev til endetarmen (rectum). Den øvre delen av skjeden ender i en hvelving (fornix vaginae) og omslutter livmortappen (portio).

Den vanligste formen for kreft i skjeden er plateepitelkarsinom, som utgjør omtrent 2/3 av alle tilfellene.

Andre sjeldne former er føflekkreft, ulike typer karsinom og sarkom.

Forekomst av kreft i skjeden

I 2018 var det 1747 kvinner som fikk en eller annen form for gynekologisk kreft i Norge. Gynekologisk kreft er ondartede svulster utgått fra de kvinnelige underlivsorganer (genitalier), som omfatter kjønnslepper, skjede (vagina), livmorhals (cervix), livmor (uterus), eggstokk (ovarium), eggleder (tuba uterina) og svulster utgått fra morkake (trofoblastsvulster).

I 2017 ble det registrert 25 nye tilfeller av kreft i skjeden i Norge. Gjennomsnittsalderen er cirka 60 år.

 

 

Aldersspesifikk forekomst av kreft i Skjede, 2013–2017.
Kilde: Kreftregisteret

 

 

Forekomst av kreft i Skjede, 1958–2017.
Kilde: Kreftregisteret