Utskriftsdato (24.2.2024)

Generell informasjon om strålebehandling

Strålebehandling (stråleterapi) gis med høyenergetisk røntgenstråling som gjør at kreftceller enten dør, eller slutter å dele seg. Behandling brukes både for å helbrede kreftsykdom og lindre symptomer, og kan benyttes alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer som kirurgi, hormon og cellegiftbehandling samt immunterapi.

Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler. Målet er å gi en stråledose som er stor nok til å ramme kreftcellene, men skade minst mulig friskt vev. Normale celler er mer robuste og bedre til å reparere stråleskader enn kreftcellene. Ved å dele opp behandlingen i mange fraksjoner og gi hovedsakelig én behandling per dag, får de friske cellene tid til å repareres mellom hver behandling.

Typer av strålebehandling

Det gis ulike typer strålebehandling og stråledose ut i fra hvor på kroppen du skal ha behandling

  • Ved utvendig strålebehandling kommer strålingen fra en strålemaskin (lineærakselerator) som er plassert utenfor pasienten. Det brukes to typer stråler; fotoner eller elektroner. Forskjellen på disse er evnen til å trenge inn i vevet.
    Valg av stråletype baseres på hva som passer best for den enkelte.
  • Ved innvendig strålebehandling (brachyterapi) kommer strålingen fra en radioaktiv kilde. Det benyttes ulike applikatorer og/eller tynne nåler som ved hjelp av en etterlader fører kilden inn i, eller rett i nærheten av kreftsvulsten. Man får bedøvelse i forbindelse med innleggelsen av strålekilden/rørene.
  • Stereotaktisk strålebehandling er en form for utvendig strålebehandling med hvor man får én enkelt, eller få konsentrerte behandlinger fra mange vinkler inn mot et lite og avgrenset område.
  • Protonterapi er en form for utvendig strålebehandling, som foreløpig bare er aktuelt for et fåtall av pasientene. Behandlingstilbudet finnes ikke i Norge per i dag, men Oslo Universitetssykehus har avtale med flere utenlandske institusjoner for å kunne henvise pasientene dit. Det er legen din som kan svare på om denne behandlingen er aktuell for deg.

Video om strålebehandling

Hvordan forberedes behandlingen?

Det brukes CT (computertomografi) til å planlegge strålebehandlingen. CT er snittrøntgenbilder og gir anatomisk informasjon om den delen av kroppen som skal behandles. Ved CT undersøkelsen kan det bli tatovert små punkter eller tegnet streker på huden. Tatoveringene kjennes som små nålestikk og er på størrelse med knappenålshoder. Disse strekene/tatoveringspunktene brukes til å sikre at behandlingen blir gitt mot nøyaktig samme område ved hver behandling. Selve CT undersøkelsen tar cirka 15 minutter. Noen pasienter tar i tillegg en MR undersøkelse og/eller en PET-undersøkelse. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Dette krever nøye utregninger og er tidkrevende. 

For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger helt i ro og i samme stilling. For å sikre dette brukes for eksempel puter, armstøtter og former, avhengig av hvilket område man skal behandle. Når hode eller halsområdet skal stråles, lages det en individuelt tilpasset plastmaske som brukes under planlegging og ved hver behandling. Det er viktig at du er komfortabel med måten du ligger på under CT-undersøkelsen, da det er slik du skal ligge ved alle behandlingene dine. Hvis du synes det er vanskelig å ligge rolig, kan du eventuelt ta beroligende eller smertestillende tablett i forkant av behandlingen.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Under strålebehandlingen skal du ligger på samme måte som på CT. Du vil bli lagt opp på benken hvor stråleterapeutene stiller deg inn ved hjelp av et rødt lys via spesialkamera og/eller eventuelle tegninger/tatoveringer. Dette røde lyset detekterer overflaten på kroppen din, og vil også overvåke deg under behandlingen. Det tas røntgenbilder før hver behandling for å sikre at du ligger i riktig posisjon. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, mens behandlingen blir styrt av stråleterapeutene i et kontrollrom rett utenfor. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og du kan når som helst få kontakt med stråleterapeutene. Strålebehandlingen er smertefri (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Som regel varer innstilling og behandling i 10 til 20 minutter.

Antall behandlinger og dose avgjøres av forskjellige forhold, som for eksempel om hensikten med behandlingen er helbredende eller lindrende. Andre avgjørende forhold er diagnose, alder og allmenntilstand. Det er vanlig å gi behandling fem dager i uken, med pause i helgene. Enkelte pasienter får også behandlinger på lørdager og noen får flere behandlinger per dag. I sistnevnte tilfelle må det gå en viss tid mellom behandlingene for å gi de normale cellene anledning til å reparere seg.

Bivirkninger og komplikasjoner

Strålebehandling påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet. Hvilke bivirkninger du får er avhengig av  dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bivirkningene vil som regel avta og bli borte 2–6 uker etter avsluttet  behandling. Du vil få diagnosespesifikk informasjon om forhåndsregler og eventuelle bivirkninger.

Du får tilpasset oppfølging underveis, for eksempel via samtale med stråleterapeut, sykepleier og/eller lege og eventuelt  blodprøver. Dersom du opplever plager underveis i behandlingen kan du ta kontakt med sykepleier eller stråleterapeut. Ved  behov kan du få råd og veiledning av ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og sexologer.