Utskriftsdato (6.12.2019)

Lindrende strålebehandling ved gynekologisk kreft

Strålebehandling bør gis ved lokale plager. Ved gynekologisk kreft kan det gis lindrende strålebehandling mot modersvulst og spredningssvulster som gir plagsomme symptomer som smerter, blødninger, sekresjon, trykksymptomer og tarm- eller luftveisforsnevringer.

Ukontrollerte svulster sentralt i bekkenet gir ofte store plager. For å oppnå lokal kontroll kan innvendig strålebehandling (brachybehandling) være aktuelt også ved fremskreden sykdom.

Hvilken behandling gis?

Antall strålebehandlinger som gis varierer ut i fra hvilket område som skal behandles, og grad av smerte og plager. Få, høye behandlingsdoser kan gis når hurtig symptomlindring og kort behandlingstid er viktigere enn risiko for sene strålereaksjoner. Effekten av behandlingen varer imidlertid lengere når lavere behandlingsdoser og høyrer totaldoser gis.

  • Vanlig dosering for symptomlindring er 3 Gy fordelt på 10 behandlinger.  
  • Behandling med få, høye behandlingsdoser, for eksempel 6–10 Gy fordelt på 1–3 behandlinger, kan gis når hurtig symptomlindring og kort behandlingstid er viktigere enn risiko for sene strålereaksjoner.
  • Ved spredning til skjelett som gir sterke smerter, er standard stråledose 8 Gy i en enkeltbehandling. Det har i studier gitt like effektiv smertelindring som 3 Gy fordelt på 10 behandlinger. Behandlingen kan gjentas ved tilbakefall av smertene. Ved bruddrisiko i ryggraden og lange rørknokler gis vanligvis 3 Gy x 10 behandlinger, eller 2 Gy x 25, totalt 50 Gy ved begrenset funn. Effekten av behandlingen varer imidlertid lengre når lavere behandlingsdoser og høyere totaldoser gis. Operativ fiksering før strålebehandling bør vurderes for pasienter i god allmenntilstand. 
  • Ved flere hjernesvulster gis 3 Gy x 10.  
  • Ved 1–2 hjernesvulster inntil 2 cm bør disse så vidt det er mulig opereres, etterfulgt av strålebehandling 2 Gy x 23–25 behandlinger mot operasjonsfeltet (eventuelt stereotaktisk strålebehandling). Denne behandlingen bør starte når operasjonsfeltet er helt tilhelet, fortrinnsvis innen 2 uker. Det kan være aktuelt å gi 18–20 av behandlingene som mot hele hjernen.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Det kan være aktuelt å følge et drikkeregime som består av å tømme blæren og drikke to glass vann en halv time før hver strålebehandlingen. Dette vil du få beskjed om i forbindelse planleggingen av behandlingen.

Det tas blodprøver cirka en gang pr uke.

Hvordan foregår strålebehandling?

Det kan være aktuelt å gi både utvendig (ekstern) og innvendig (brachy) strålebehandling.

Hvor mange behandlinger du vil få i løpet av en uke og hvor lang behandlingsperioden vil vare kommer an på hvilket behandlingsopplegg du skal ha.

Det er vanlig å gjennomføre minst 15 utvendige behandlinger før du starter med den første innvendige. Ved oppstart av behandlingen vil du få en oversikt over når du skal ha utvendig og når du skal ha innvendig strålebehandling.

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Hvor lenge varer behandlingen?

Strålebehandling varer som regel fra 15 til 20 minutter.

Hvilke bivirkninger kan oppstå på grunn av behandlingen og hva kan jeg gjøre?

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dette omfatter deler av tynntarm og tykktarm, urinblæren, øvre del av skjeden, lymfeknuter, eggstokkene, noe bekkenskjelett og livmoren. Bivirkningene oppstår gjerne etter at du er godt i gang med behandlingene. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og det er svært varierende hvor plagsomme de blir. Dosenivåene som brukes ved ren symptomlindring er imidlertid valgt lave for å redusere risikoen for akutte bivirkninger. samtidig ligger totaldosen så vidt lavt (3 Gy x10) at risikoen for senfølger er også små.

Diaré og magesmerter

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Forholdsregler:

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner og at du unngår et altfor stort vekttap
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (loparamid) - spør på sykehuset eller apoteket

Kostråd:

  • Du må drikke rikelig.
  • Unngå søtmelk, mat med melk, brun ost, grovt brød, for mye frukt og rå grønnsaker. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat forverrer problemer med luft i tarmen.
  • Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd og hjelpe deg å finne fram til aktuelle brosjyrer om kostråd.

Kvalme

Strålebehandling mot buken kan framkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket.

Forholdsregler:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du får tilbud om kvalmestillende medisiner - Snakk med helsepersonalet 

Kostråd:

  • Unngå livretter - du kan oppdage at maten smaker annerledes, og du kan miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Drikk rikelig, minst 1 til 2 liter per døgn. Det kan være vanskelig å drikke mye når du er kvalm og da må væsken gis intravenøst.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, samt kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som kan fås på sykehuset eller kjøpes på apoteket.

Påvirkning av benmargen

Strålebehandling mot bekkenet kan føre til redusert produksjon av røde og hvite blodlegemer. Årsaken til dette er påvirkning av benmargen som igjen kan føre til blodfattighet (anemi), økt blødningsfare og infeksjonsrisiko. De ukentlige cellegiftkurene du får påvirker også produksjonen av blodceller i benmargen.

Forholdsregler:

  • Regelmessige blodprøver, minst 1 gang pr. uke
  • Jernholdig kosttilskudd (etter samråd med lege)
  • En sprøyte med medisiner som stimulerer benmargen, kan bli nødvendig
  • Blodoverføring kan bli nødvendig

Seksualfunksjon

Bestråling mot nedre bekkenregion kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Du mister også evnen til å bli gravid.

Forholdsregler:

  • Hormonbehandling - snakk med legen om dette.
  • Bruk av hormonkrem i skjeden hvis denne føles tørr og sår - snakk med behandlende lege eller helsepersonalet
  • Du vil få informasjon om plaststav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen.

Forholdsregler:

  • Du bør hvile minimum en halv til en time hver dag, helst rett etter hver strålebehandling.
  • Frisk luft er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.

Forholdsregler:

  • Rikelig drikke/væsketilførsel
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon

Senplager etter strålebehandling

Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon. Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden.  Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng. Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje. Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose.

God oppfølging med lindring av symptonene er viktig.