Utskriftsdato (22.6.2021)

Behandling ved livmorhalskreft

Valg av behandlingsmetode ved livmorhalskreft avhenger av sykdommens utbredelse (stadium). Ulike behandlingsmetoder benyttes.

Kirurgisk behandling ved livmorhalskreft

Kirurgi som behandling ved livmorhalskreft er aktuelt i stadium Ia til Ib1, når kreften ikke har spredt seg.

  • Fjerning av vevsbit fra livmorhals (konisering)
  • Fjerning av livmor og livmorhalsen (enkel hysterektomi)
  • Fjerning av livmor, livmorhalsen og støttevevet rundt, samt øvre del av skjeden (radikal hysterektomi)
  • Fjerning av livmorhals med bevaring av livmor (fertilitetsbevarende kirurgi)
  • Fjerning av lymfeknuter i bekkenet

Strålebehandling ved livmorhalskreft

Strålebehandling kan gis som primær behandling når svulsten er begrenset til livmor i stadium Ia2-Ib1, hvis operasjon frarådes på grunn av høy alder eller annen årsak. Strålebehandling kan gis som en kombinasjon av utvendig stråling og brakybehandling, ved lokalavansert kreft.

Medisinsk behandling ved livmorhalskreft

Ved lokal spredning (stadium IIb-IVa) av livmorhalskreft gis cellegift samtidig med strålebehandling.

Ved spredning til andre steder i kroppen vil medikamentell behandling i form av cellegift oftest være den viktigste behandlingen, i noen tilfeller supplert med strålebehandling.

Cellegift kan også anvendes forut for operasjon.

Behandling av småcellet livmorhalskreft

Småcellet livmorhalskreft er en svært aggressiv svulstform som ofte sprer seg tidlig. Tilbakefall er vanlige. Behandlingsprinsippene følger de som gjelder for de vanlige typer, men det gis i tillegg cellegift (cisplatin og etoposid/EP).

Behandling av livmorhalskreft under graviditet

Prinsippene for behandling av livmorhalskreft under graviditet er de samme som hos ikke-gravide. Konisering kan foretas under graviditet ved stadium Ia1 og 1a2.

Ved konstatert livmorhalskreft i siste del av graviditeten kan det være aktuelt å vente i noen uker med forløsning. Man vil da forløse med keisersnitt straks barnet anses å kunne overleve uten for stor risiko for sykdom/skade. Cellegiftbehandling (cisplatin) under graviditeten har blitt gjort med hell i noen tilfeller. Slik kan fosteret oppnå tilstrekkelig modenhet til å kunne overleve etter forløsning uten for store skader. Det har ikke blitt rapportert om skader på fostret ved cisplatinbehandling under graviditeten, men erfaringsmaterialet er beskjedent.

Gjenværende svulst i livmorhals etter avsluttet strålebehandling

Ved gjenværende svulst i livmorhals mer enn 3 måneder etter avsluttet strålebehandling overveies kirurgi hvis det ikke er spredning utenfor livmorhalsen. Radikal hysterektomi vil da være en mulighet.

Annen behandling

Behandling ved tilbakefall av livmorhalskreft

  • Tilbakefall begrenset til bekkenet etter radikal hysterektomi der det ikke er gitt strålebehandling tidligere, behandles med stråling. Det gis utvendig strålebehandling som eventuelt suppleres med innvendig strålebehandling (brakybehandling).
  • Ved tilbakefall på samme sted i livmor uten spredning, der det er gitt full strålebehandling, fjernes innvollsorganer i bekkenet (bekkeneksenterasjon) hvis pasienten tåler dette, og er motivert for et så stort inngrep.
  • Tilbakefall på bekkenveggen i strålebehandlet område: Ved små tilbakefall (under 5 cm i diameter) uten spredning til andre deler av kroppen kan reseksjon av berørte områder på bekkenveggen overveies. Oftest vil det medføre full bekkeneksenterasjon. Dette er en omfattende operasjon som krever at pasienten er i god form og motivert for dette.
  • Tilbakefall i lymfeknuter langs store blodkar på bakre bukvegg: Hvis pasienten ikke tidligere har fått strålebehandling i dette området, vil man oftest gi strålebehandling. Ved store spredningssvulster kan det være aktuelt med kirurgisk behandling og/eller cellegiftbehandling før stråling.
  • Ved enkeltstående spredningssvulst i lunge er behandlingen først og fremst operasjon. Stereotaktisk strålebehandling kan vurderes som alternativ. Ved flere spredningssvulster til lunge vil behandlingen oftest være cellegiftbehandling.
  • Ved enkeltstående spredningssvulst til hjernen kan det være aktuelt med en fullstendig kirurgisk fjerning av svulsten etterfulgt av stråling. Stereotaktisk strålebehandling kan vurderes som alternativ. Ved flere spredningssvulster gis strålebehandling for å lindre symptomer.
  • Ved spredningssvulster flere steder i kroppen foretrekkes cellegiftbehandling.

Cellegiftbehandling av svulst i strålebehandlet vev har vist forholdsvis liten effekt. Fordeler og ulemper ved cellegiftbehandling må veies nøye opp mot hverandre.