Utskriftsdato (22.8.2019)

Kirurgisk behadling ved spredning etter strålebehandling

Dersom det oppdages tilbakefall av kreftsvulst på bekkenveggen etter at pasienten har gjennomgått helbredende strålebehandling ved livmorhalskreft, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt med et kirurgisk inngrep. Fjerning av svulst i bekkenveggen er et stort inngrep, med en betydelig risiko for komplikasjoner. Det utføres derfor bare på pasienter der utsiktene for helbredelse er gode. I noen tilfeller kan det være nødvendig å fjerne de indre organene i bekkenet (bekkeneksenterasjon).

Forutsetninger for å utføre operasjon:

  • Minst 1 års intervall fra avsluttet strålebehandling til konstatert tilbakefall.
  • Svulsten må maksimalt ha en utstrekning på 5 cm vurdert på MR.
  • Svulsten må være vurdert å kunne fjernes kirurgisk ut fra MR-undersøkelse.
  • Ingen tegn til svulster andre steder (buk, lymfeknuter, lunge eller lever) ved MR/CT-undersøkelse.
  • Pasienten skal være i så god form at hun tåler et stort kirurgisk inngrep.

Beskrivelse av fjerning av svulst ved tilbakefall på bekkenveggen

Før inngrepet gjøres en stor tarmtømming. Inngrepet gjøres i narkose. Avhengig av svulstens beliggenhet kan det være aktuelt å fjerne nederste del av tykktarmen (rektosigmoideum), blære, livmor og skjede. En forutsetning for å gjennomføre en slik operasjon er at svulsten kan fjernes fullstendig med god nok margin til friskt vev. Ved operasjonen fjernes da ofte svulsten med underliggende muskulatur. Alternativt må noe av bekkenskjelettet fjernes.

Det anlegges urostomi/kolostomi i nødvendig omfang.

Operasjonen utføres i et samarbeid mellom gynekologisk kreftspesialist og kirurger spesialisert i slik type kirurgi.

Det er betydelig risiko for komplikasjoner etter operasjon, spesielt i form av lekkasje/svikt i de indre skjøtene og infeksjoner. Andre komplikasjoner som kan oppstå er nekrose i slimhinnen i stomiåpningene eller innsnevring i urinlederne når deler av tarmen benyttes som utførselskanal.