Utskriftsdato (22.6.2021)

Vaktpostlymfeknuteoperasjon før vulvektomi

Kort beskrivelse av undersøkelsen

Den første lymfeknuten som ligger nærmest en kreftsvulst kalles vaktpostlymfeknuten (sentinel node). Dersom kreftcellene sprer seg, er vaktpostlymfeknuten den første lymfeknuten som mottar kreftceller fra svulsten. Status til vaktpostlymfeknuten vil altså reflekterer status for de andre lymfeknutene som drenerer lymfe fra samme område. Dersom vaktpostlymfeknuten ikke inneholder kreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i samme område med stor sannsynlighet være fri for spredning. Vaktpostlymfeknuteoperasjon er en teknikk for å lokalisere og fjerne kun denne lymfeknuten.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Hensikten er å identifisere de pasientene som har spredning til lymfeknuter, ikke fjerne unødvendig mange lymfeknuter, og slik unngå unødig postoperative komplikasjoner.

Vaktpostlymfeknuteteknikken kan ikke anvendes ved påvist spredning til noen lymfeknuter. Ved påvist spredning fjernes kun de forstørrede lymfeknutene. Dette gjøres for å fremskynde tilheling og redusere risiko for senere lymfødem. Disse pasientene får også strålebehandling etter operasjonen.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du får smertestillende før behandlingen, for øvrig følger du vanlige preoperative forberedelser.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen foregår på nukleærmedisinsk avdeling. Du får hjelp til å legge deg over på en undersøkelsesbenk. Kirurgen vil sette fire injeksjoner rundt svulsten med et radioaktivt medikament som heter technetium. Dette legemiddelet er utformet for å gå raskt igjennom lymfeårer, og vil samle seg opp i vaktpostlymfeknuten.

Kort tid etter injeksjonene og 1-2 timer etter blir det tatt scintigrafibilder av deg. Dette er en type bildediagnostikk som fremstiller hvordan det radioaktive stoffet har fordelt seg i området som skal opereres. Kirurgen bruker disse bildene til å se hvor vaktpostlymfeknutene befinner seg. Under selve operasjonen injiseres i tillegg et blått fargestoff (Methylen blå) inn rundt svulsten. Ved hjelp av et spesielt måleapparat (Geigerteller) kan kirurgen se om nærliggende lymfeknuter er radioaktive og farget blå. Dermed kan vaktpostlymfeknuten identifiseres. Det legges et lite innsnitt i huden over lymfeknuten, som er farget blå og lymfeknuten tas ut. Dette gjøres i begge lysker. Vaktpostlymfeknutene blir deretter undersøkt for å se om kreftcellene har spredd seg til dem.

Video vaktpostlymfeknute

 

 

Gjør det vondt?

Injeksjonene kan være ubehagelige, derfor får du hurtigvirkende smertestillende cirka en time før undersøkelsen.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Del 1 av undersøkelsen inkludert forberedelser, injeksjoner og første bildeserie varer cirka 45 minutter. Deretter kjøres du tilbake til sengepost.

Del 2, som er kun en bildeserie varer cirka 25 minutter.

Etter begge bildeseriene kjøres du tilbake til sengeposten. Etter andre bildeserie kjøres du ned til operasjonsstuen når de er klare for deg.

Bivirkninger og komplikasjoner

Blåfargen som injiseres under operasjonen setter farge på urinen, og denne vil se blå-grønn ut et par døgn etterpå. Dette er ikke farlig. Det radioaktive stoffet som injiseres vil avgi en så lav mengde ioniserende stråling at det er forbundet med minimal risiko for deg og dine omgivelser. Den kliniske nytten du vil ha av prosedyren med det radioaktive legemidlet, er større enn risikoen ved strålingen.