Utskriftsdato (14.10.2019)

Fysioterapi ved protese i øvre del av leggen

Preoperativ cellegift og fysisk aktivitet

Spør legen din om det er spesielle hensyn du må ta i forbindelse med fysisk aktivitet, med tanke på behandlingen du får og hvor kreftsvulsten din sitter. Hvis du ikke har fått beskjed om å avlaste, er det fint om du klarer å være noe fysisk aktiv i denne perioden, og det er mye du kan gjøre på egenhånd. Stadig flere studier viser at fysisk aktivitet kan bidra til at man tåler kreftbehandlingen bedre og kan føre til mindre bivirkninger.

Under behandlingen vil du bli satt i kontakt med fysioterapeut på sykehuset. For å tilpasse behandlingen best mulig til deg og dine behov, vil fysioterapeuten snakke med deg om hvilket aktivitetsnivå du har i hverdagen og hva du liker å gjøre av fysisk aktivitet og trening. På bakgrunn av dette vil det bli laget en treningsplan/ aktivitetsplan.

Under de preoperative cellegiftkurene (cellegiftbehandling gfør operasjonen) kan det være lurt å begynne å snakke med fysioterapeuten din om tiden etter operasjonen. Etter operasjonen vil du ha noen restriksjoner. Dette er bevegelsesbegrensninger bestemt av kirurgen, som har som formål å sikre at muskler, sener og bein skal gro godt, for å gi deg best mulig funksjon. Disse restriksjonene medfører blant annet at du i en periode må bruke bestemte teknikker for å komme deg inn og ut av seng og ved gange, noe du allerede nå kan begynne å øve på sammen med fysioterapeuten. Da du må bruke krykker en periode etter operasjonen, kan det være lurt å øve på krykkegange.

Ergoterapeut vil ta mål av deg, slik at du får en rullestol som er best mulig tilpasset deg og dine behov. Dette fordi en rullestol i perioder kan være et kjekt hjelpemiddel når du skal forflytte deg over lengre avstander, spesielt rett etter operasjonen. Før du reiser hjem er det flere forhold i hjemmet som bør være på plass, som eventuelle behov for midlertidige hjelpemidler. Dette vil ergoterapeuten snakke mer med deg om.

I tiden mellom cellegiftkurene vil det være gunstig å holde seg fysisk aktiv. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med lokal fysioterapeut for oppfølging på hjemstedet. Fra og med 01. Januar 2018 er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å gå til fysioterapeut, så du kan selv ta kontakt med den fysioterapeuten du måtte ønske. Du må selv betale fram til frikort egenandelstak 2. Fysioterapeutene på sykehuset kan også være behjelpelige med å ta kontakt med lokal fysioterapeut for å forklare din situasjon. 

Cellegift er en påkjenning for kroppen, og selv om trening i seg selv ikke er skadelig, skal du likevel ta
noen forbehold når det kommer til trening under- og rett etter cellegiftkur.

Vanlige forbehold for trening er: 

FORBEHOLD/ HENSYN ved fysisk aktivitet

  • HB mindre enn 8,0 g/dl
  • Varsomhet med aktiviteter som gir økt risiko for bakterieinfeksjon ved antall hvite blodlegemer < 0,5 x 109 /μl
  • Blodplater < 50 x 109
  • Feber over 38 grader
  • Andpustenhet (undersøk årsak, aktivitet og toleranse)
  • Svimmelhet

Postoperativ cellegift og fysisk aktivitet

Når du starter med postoperative cellegiftkurer (cellegiftbehandling etter operasjonen), vil du fremdeles ha bevegelsesrestriksjoner/ begrensninger. Restriksjonene oppheves fortløpende av ortoped og det vil være individuelt hvor lenge restriksjonene varer. Restriksjonene er imidlertid der for å gi deg best mulig funksjon på sikt, så det er viktig at du etterfølger dem.

Mange sarkompasienter oppgir vansker med å opprettholde anbefalt aktivitetsnivå etter operasjonen. I den perioden du får postoperativ cellegift vil fysioterapeutene ved sykehuset derfor lage en treningsplan tilpasset deg, dine restriksjoner og formen du er i. Selv om du har bevegelsesbegrensninger i forbindelse med beinet du er operert i, er det fortsatt flere øvelser du kan gjøre på egenhånd og du vil fortsatt kunne trene det andre beinet, mage, rygg, armer og lignende. Å holde seg fysisk aktiv mellom kurene har mange fordeler. Det er vist at pasienter som gjennomførte styrketrening under cellegiftbehandlingen i tillegg til å opprettholde muskelstyrken og bedre selvfølelsen, også viste større tilbøyelighet til å greie å gjennomføre behandlingen. Husk at selv om cellegiften kan gjøre deg slapp og sliten, er litt bevegelse bedre enn ingenting og det kan i perioder til og med være nok med korte økter på fem minutter av gangen.

Selv om trening i seg selv ikke er skadelig, skal du som tidligere nevnt, likevel ta noen forbehold når det kommer til trening under- og rett etter cellegiftkur.

Vanlige forbehold for trening er: 

FORBEHOLD/ HENSYN ved fysisk aktivitet

  • HB mindre enn 8,0 g/dl
  • Varsomhet med aktiviteter som gir økt risiko for bakterieinfeksjon ved antall hvite blodlegemer < 0,5 x 109 /μl
  • Blodplater < 50 x 109
  • Feber over 38 grader
  • Andpustenhet (undersøk årsak, aktivitet og toleranse)
  • Svimmelhet

Den første postoperative tiden (0-6 uker)

Under operasjonen vil ortopedene løsne på muskulatur rundt kneet, og fjerne den delen av leggbeinet hvor kreftsvulsten sitter. Det tapte beinvevet erstattes med en protese.

Knestrekkernes muskelfeste på leggen løsnes i denne prosessen, men ved slutten av operasjonen sys de igjen fast til en tekstilstrømpe av sterk konstruksjon (treviratub), som tres rundt protesen. Dette er forbundet med en del restriksjoner etter operasjonen, det vil si bevegelsesbegrensninger som skal sikre god tilheling og bidra til å gi deg best mulig funksjon på sikt. Nøyaktig hvilke restriksjoner akkurat du må forholde deg til bestemmes av ortopedene. Det er også vanlig med bevegelsesrestriksjoner knyttet til hvor mye vekt du kan legge på operert bein, samt hvor mye du aktivt kan bøye kneet og bruke muskulatur i operert bein. Aktiv, ukontrollert bøy av kneet skal unngås fordi senen til knestrekkerne må få tid til å gro før den tåler kraftutviklingen det vil gi å stramme i musklene med bøyd kne.

Du vil få nøye forklart hvilke restriksjoner du har, hvordan du skal forholde deg til dem og hvor lenge du skal ha dem. I denne perioden vil fysioterapeutene ha tett kommunikasjon med ortopedene og skreddersy din behandling slik at den passer til akkurat deg og det inngrepet du har vært gjennom. Selv om du vil ha mest kontakt med en bestemt fysioterapeut, vil du bli behandlet av flere fysioterapeuter i denne perioden, men alle er godt innsatt i din situasjon og følger en tydelig, felles plan for å nå dine mål.

Etter operasjonen kan kneet kjennes litt rart, noen beskriver følelsen nesten som om kneet ikke hører til resten av kroppen. Denne rare følelsen har imidlertid mange naturlige forklaringer/ årsaker/ grunner. En forklaring kan være at etter operasjonen vil du mest sannsynlig ha epiduralbedøvelse, som kan føre til at beinet kjennes litt numment. Denne følelsen vil avta i takt med at man trapper ned på bedøvelsen. En annen grunn kan være nedsatt leddførlighet rundt det opererte kneet, da beinvev og muskulatur er erstattet med metall. På sikt vil ofte omliggende strukturer overta noe av denne leddføligheten. Til sist kan man være litt hoven i operasjonsområdet etter operasjonen, som igjen kan svekke føligheten ytterligere. Dette er imidlertid helt normalt og vil gå seg til med tiden. Det viktigste du selv kan gjøre er å begynne å bruke beinet ditt og røre på deg innenfor restriksjonene, slik at kroppen venner seg til det. Selv om du har fått en protese er det viktig å huske på at det er din muskulatur som sørger for bøy og strekk i kneet, noe som faktisk betyr at det er du som styrer protesen, ikke den som styrer deg! Du har bevart ditt eget kneskjell, som du kan bevege, akkurat som før operasjonen. Det er imidlertid vanlig at muskulaturen kan bli litt” slått ut” etter et kirurgisk inngrep. Derfor vil det komme en fysioterapeut til deg allerede dagen etter operasjonen og begynne å lære deg hvordan du kan få kontakt med muskulaturen igjen.

Så snart ortopedene gir klarsignal til det, vil du komme opp og stå ved sengekanten. Dette er viktig for både muskulatur, blodsirkulasjon, fordøyelse og lungene. I starten vil du kanskje oppleve at du behøver mye hjelp og du kjenner deg kanskje litt lite selvstendig. Dette vil gradvis avta og målet er at du så raskt som mulig skal bli så selvstendig som mulig. For å nå dette målet er det også noen enkle øvelser du både kan og bør gjøre, noe fysioterapeuten din vil instruere deg i.

Ortose

For å unngå ukontrollert bøy i kneet, samt for mye muskelbruk i det opererte beinet, vil du få støpt en ortose. Dette er en skinne i stivt materiale som støpes personlig til deg av ortopediingeniør, og som skal sikre at du ikke bøyer i kneet den første tiden. Det betyr at du vil ha en ortose som går fra ankelen og helt opp til lysken ved all forflytning og om natta, for å sikre at kneet holdes strakt. Aktivering av muskulatur i forbindelse med dagligdagse gjøremål er imidlertid uunngåelig og helt i orden, så lenge du har på ortosen. I samråd med ortoped og fysioterapeutene på sykehuset vil ortosebruken gradvis nedrappes i takt med at muskelkontrollen i knestrekkerne bedrer seg.

Av- og påtaking av ortosen

I starten vil vi være flere til å hjelpe deg med å ta av og på ortosen, men målet er at du etterhvert skal bli så selvstendig som mulig. Da det kan bli tett og varmt inne i ortosen, er det viktig å ta beinet ut av ortosen hver dag for å vaske, lufte og eventuelt smøre det.

Sirkulasjonsfremmende øvelser

Allerede første dag etter operasjonen begynner vi å jobbe med øvelser for å fremme blodsirkulasjonen.

Øvelser for armer

Du vil få strikk og manualer på rommet, slik at du selv kan gjøre øvelser for armene

Stå ved sengekanten

Så snart du har fått støpt en ortose og fått klarsignal av ortoped, vil du komme opp og stå ved sengekanten. Du vil få mye hjelp i starten, men målet er at du skal bli så selvstendig som mulig på sikt. Husk at du kan bruke armene og det ikke- opererte beinet i stor grad. Noen synes det er behagelig å bruke søsterhjelpen. Under følger noen tips til hvordan du etterhvert kan komme deg til sengekanten på egenhånd.

Rullestol

Så snart ortosen er støpt kan du komme over i rullestol. I starten vil du få mye hjelp, men også her er målet at du skal bli så selvstendig som mulig.

Gangtrening

I tråd med at restriksjonene oppheves kan du gradvis bruke beinet ditt mer og mer som normalt. Målet er at du skal få en så hensiktsmessig gangfunksjon som mulig og unngå avvergemønster. Det kan derfor være gunstig å benytte krykkene helt til muskulaturen er sterk nok til at du kan gå så normalt som mulig.

Trappetrening

Trinn for trinn opp – trinn for trinn ned

Øvelser for operert kne

Sammen med fysioterapeuten vil du jobbe med å bøye aktivt og strekke passivt i kneet.

Les mer om ortose

Etter avsluttet behandling

Som tidligere nevnt er det ofte ikke mulig å fastslå ditt forventede funksjonsnivå før det har gått opp mot et år etter operasjonen. Grunnen til at det tar tid er blant annet fordi du har fått cellegift som forsinker tilhelingen, vært gjennom stor kirurgi med påfølgende restriksjoner som gradvis må avvikles og fordi muskelstyrke og utholdenhet gradvis må trenes opp igjen. Dette kan være en tålmodighetsprøve, der mange opplever mye framgang i starten, men kanskje opplever at progresjonen stagnerer noe utover i forløpet. Det er viktig å holde motet oppe og jobbe videre. Også her blir fysisk aktivitet og trening en viktig faktor i rehabiliteringen. Hvor langt du kommer vil kunne påvirkes av egen innsats.

Det er viktig med god oppfølging også etter utskrivelse fra sykehuset, og du vil kunne ha stor nytte av et opptreningsopphold ved et rehabiliteringssenter. Fysioterapeutene på sykehuset kan være behjelpelige med å kartlegge hvilket rehabiliteringssenter som er best egnet for deg. Videre vil du også være i behov av oppfølging av fysioterapeut på ditt hjemsted. Fra og med 01. Januar 2018 er det ikke lenger nødvendig med henvisning fra lege for å gå til fysioterapeut, så du kan selv ta kontakt med den fysioterapeuten du måtte ønske. Du må selv betale fram til frikort egenandelstak 2.

En tumorprotese er større og mer inngripende enn en vanlig kneprotese og få fysioterapeuter har jobbet med denne type protese tidligere. Dette er imidlertid ingen hindring for at du skal få god hjelp av fysioterapeutene på ditt hjemsted, men det er viktig at fysioterapeutene er seg denne forskjellen bevisst og setter seg godt inn i din situasjon. Fysioterapeuten din på sykehuset vil derfor skrive en sammenfatning av oppholdet og sende med operasjonsbeskrivelse og røntgenbilder, samt ta kontakt med din lokale fysioterapeut i forbindelse med utskrivelse. Godt samarbeid er nøkkelen til en god rehabilitering og både du og din lokale fysioterapeut må gjerne kontakte fysioterapeutene på sykehuset ved eventuelle spørsmål vedrørende din operasjon og veien videre.

En god viktig ingrediens i rehabiliteringen er regelmessig egenaktivitet, som for eksempel å gå turer, svømme, sykle og styrketrening. Forsøk å finne aktiviteter som får deg litt opp i puls, men som samtidig gir deg glede og mestring.