Utskriftsdato (15.7.2019)

Medisinsk behandling ved bensarkom

Medisinsk behandling av bensarkom er svært intensiv, har høy toksisitet og det er risiko for utvikling av senskader i flere organer. Behandlingen gis bare ved de regionale sarkomsentra og består av alternative cellegiftkurer med cisplatin, doxorubicin og metotrexat.

Osteosarkom

Den primære behandlingen ved osteosarkom i arm og ben uten påvist spredning starter man med  cellegiftbehandling. Hensikten er å oppnå lokal skrumpende effekt på svulsten og øke mulighet for å bevare armen eller benet ved operasjon, samt å behandle mikrometastaser. Etter operasjonen gis ytterligere cellegiftbehandling.

Ewings sarkom

Ewings sarkom er generelt følsom for cellegiftbehandling, og behandlingen innledes med cellegift før operasjon. Ved lokalisert sykdom får alle pasientene en kombinasjon med seks typer cellegift: doxorubicin, ifosfamid, vincristin, actinomycin D, etopsid og cyklofosfamid. Ved dårlig respons intensiveres behandlingen etter operasjon med høydosebehandling med stamcellestøtte/HMAS (melfalan/myleran). HMAS består i at pasienten gjennomgår intensiv cellegiftbehandling, eventuelt i kombinasjon med helkroppsbestråling for å fjerne alle kreftceller. Behandlingen medfører livstruende tap av friske bloddannende stamceller. Man må derfor høste stamceller fra pasientens blod/benmarg før behandlingsstart. Stamcellene føres så tilbake til pasienten etter høydosebehandlingen.

Total behandlingstid er 30 eller 40 uker avhengig av hvilken behandling som bestemmes etter operasjonen.

Ved spredning får pasienten cellegiftbehandling som ved sykdom uten spredning. Man forsøker å gi strålebehandling til alle affiserte områder avslutningsvis i behandlingen. Når det gjøres kirurgisk fjerning av metastaser til lunge styrkes behandlingen med total strålebehandling mot lungerne.

Andre høygradig (aggressive) ondartete bensvulster

Malignt fibrøst histocytom, fibrosarkom, leiomyosarkom og angiosarkom oppstått i ben har mange likhetstrekk med osteosarkom og behandles etter de samme retningslinjer. De rammer oftest en noe eldre pasientgruppe enn osteosarkom, og individuelle tilpasninger av cellegiftbehandlingen er derfor nødvendig.

Kondrosarkom

Cellegift blir som regel ikke benyttet verken som tilleggsbehandling eller ved sykdom med spredning.