Utskriftsdato (28.9.2020)

Oppfølging ved lymfekreft (lymfom) hos barn

Alle kontroller bør omfatte sykehistorien og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging av lyfekjertelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og buk. Man bør fokusere på områder som har vært affisert av lymfekreft, og strålebehandlede organer/områder med tanke på tilbakefall og bivirkninger etter behandling.

Blodprøvetaking utføres ved alle kontroller og omfatter blodprøver, lever- og nyrefunksjonsprøver. Hormonprøver er viktige hos barn og unge i vekst og i puberteten, og er viktige for å vurdere fertilitet etter behandling. Ved strålebehandling av halsen er lavt stoffskifte (hypothyreose) en viktig og vanlig følge, og skjoldbruskkjertelprøver tas ved hver kontroll hos disse pasientene.

Bildekontroll

  • Bildekontroll av lymfekjertelregionerregioner – kan gjøres ved ultralyd som supplement til den kliniske undersøkelsen.
  • Bildekontroll av lungene–  enten røntgen av lungene eller CT av lungene, men MR kontroll overveies der hyppige kontroller er påkrevet, spesielt hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.
  • Bildekontroll av buk og bekken – benytt ultralyd av lever, milt og bakre bukvegg hos slanke pasienter fremfor CT. 

Det er ikke grunnlag for å anbefale PET eller PET-CT som en del av rutinemessig kontrollopplegg for pasienter med lymfekreft.

Fokus ved kontroller de første årene er gjerne å avdekke et eventuelt tilbakefall, mens kontroller etter 5 eller 10 år i større grad vil være rettet mot sene komplikasjoner etter behandling.

Kontrollopplegg

De enkelte behandlingsprotokoller innholder gjerne spesifikasjoner om kontrollenes hyppighet og omfang av diagnostikk ved hver kontroll. Som en generell veiledning kan en utover dette likevel bruke følgende forslag til hyppighet:

  • Hver 3. måned de to første årene
  • Hver 4. måned det tredje året
  • Hver 6. måned det fjerde og femte året etter endt behandling
  • Årlig frem til 10 år etter behandling

For jenter og kvinner opp til 35 år som får strålebehandling mot brystkassen (brystskillevegg, armhule og/eller lymfeknuteregioner over diafragma, anbefales årlig screening for brystkreft (enten med MR og/eller mammografi) fra 8–10 år etter behandling, men tidligst etter fylte 25 år.

For pasienter som antas å ha stor sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom (kardiologiske problemer under behandling, større antracyclindoser, strålebehandling mot deler av hjertet), er det aktuelt med vurdering av hjertefunksjonen med større intervaller i mange år etter behandling. Vurdering hos hjertespesialist med blant annet EKG og ultralyd (ekkokardiografi) er anbefalt fra 5 år etter behandling og gjentas hvert 5. år.