Kreft i urinblæren

Urinblæren er en del av urinveiene, som er benevnelsen på de organene og strukturene som bidrar i lagring og transport av urin fra nyrene og ut av kroppen. Den ligger i det lille bekkenet.

Blodet filtreres i nyrene. I denne prosessen absorberes stoffer som er nyttige for kroppen tilbake i blodet, mens vannløselige avfallsstoffer som kroppen ikke trenger skilles ut som urin.

Urin fra nyrene samles opp i nyrebekkenet (pelvis renales) før urinen ledes ned til urinblæren (vesica urinaria). Blæren forbindes med hver nyre via de to urinlederne (ureteres).

Urinen lagres i urinblæren inntil det når et visst nivå. Det spesielle vevet på urinblærens innside har evne til å trekke seg sammen og utvide seg, som gjør at urinblæren er fleksibel og tåler å strekkes. Når blæren fylles vil signaler gå fra sanseceller i blæreveggen til ryggmargen og etter hvert til hjernen, slik at vannlatningstrangen utløses. I begynnelsen vil trangen kunne hemmes, men over et visst nivå (cirka 400 ml) er trangen så sterk at en må late vannet. Urinrøret transporterer urin fra urinblæren og ut av kroppen. Blæretømmingen skjer ved at lukkemuskelen i urinrøret (uretra) slapper av og muskulaturen i blæren trekker seg sammen.

Kreft i urinblæren

Kreft i blæren oppstår som oftest i overgangsepitelet (urotelet). Dette er en type overflatevev som består av flere lag av epitelceller som kan trekke seg sammen og utvide seg. Overgangsepitelet dekker også andre deler av urinveiene, som nyrekalker (overgangen mellom urinlederne og nyrebekkenet), nyrebekken, urinledere og øvre del av urinrøret.

Kreft i urinveienes overgangsepitel lokaliseres hyppigst i blæren. 10% av alle pasienter med kreft i urinblæren utvikler i tiden etter diagnostisering kreft i andre deler av urinveiene.

Oftest oppstår blærekreft som en ondartet forandring av celler i overgangsepitel med tilsynelatende normalt utseende (karsinom in situ). Karsinom in situ kan være en potensielt farlig sykdom, siden svulstene ikke nødvendigvis oppdages, fordi de kun vokser i overflaten, er "flate" og tilsynelatende uskyldige. De kan likevel etter hvert infiltrere nedover i vevslagene og gi spredning uten at pasienten får synlige symptomer.

Ved vortelignende (papillomatøse) svulster, som vokser innover i blærehulen, vil pasienten som regel få tidlige symptomer i form av blod i urinen. 

Blærekreft har oftest mange utgangspunkt (multifokal) og sykdommen oppfattes som en generell sykdom i alt overgangsepitel. Det er en forskjelligartet sykdom med varierende aggressivitet, noe som vil ha betydning for valg av behandling og oppfølging. Sykdommen er lett å diagnostisere når den er lokalisert i blæren, og har høy helbredelsesrate, men har også høy frekvens av tilbakefall.

Forekomst

I Norge ble det i 2015 meldt 1731 nye tilfeller av kreft i urinblære, urinleder og urinrør, 1262 menn og 469 kvinner.

Forekomsten har vært økende gjennom årene. Kreft i urinblæren forekommer sjelden hos personer under 50 år og rammer hyppigere menn enn kvinner, i forholdet 3:1.

 

Aldersspesifikk forekomst av kreft i urinblære, urinleder og urinrør 2011–2015.
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av kreft i urinblære, urinleder og urinrør 1956–2015.
Kilde: Kreftregisteret