Behandling ved kreft i tykk- og endetarm

Ved tykk-og endetarmskreft skilles det behandlingsmessig mellom:

  • kreft i tidlig stadium – svulsten vokser ikke dypere enn under slimhinnen (submukosa)
  • lokalisert kreft – svulsten vokser ikke inn i omgivende strukturer
  • lokalavansert kreft – svulsten vokser inn i naboorganer, og tilstanden krever tilleggsbehandling utover kirurgi
  • lokalt tilbakefall etter tidligere behandling av kreftsykdom i bekkenet. Lokale tilbakefall er mer vanlig ved endetarmskreft enn ved tykktarmskreft.
  • kreft med fjernspredning

Kreft i tidlig stadium

Tidlig stadium av endetarmskreft kan fjernes lokalt gjennom endetarmsåpningen. Dette gjøres best ved transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM). Det er sjelden indikasjon for TEM, teknikken er vanskelig og TEM skal derfor kun utføres ved noen få sykehus i Norge. Dersom svulsten vokser for dypt i endetarmsveggen medfører det erfaringsmessig økt risiko for spredning til lymfeknuter i fettvevet rundt tarmen, noe som gjør at operasjonen ikke blir helbredende. Det har vært forsøkt kombinert lokal bortskjæring av svulsten og strålebehandling i slike tilfeller, men det er usikkert om behandlingen helbreder sykdommen.

Lokalisert kreft

For å helbrede lokalisert kreft må svulsten fjernes kirurgisk.

Lokalavansert og lokalt tilbakefall

Operasjon utføres oftest etter cellegiftbehandling ved lokalavansert og lokalt tilbakefall i tykktarmen. Ved endetarmskreft gis alltid stråle- og cellegiftbehandling før operasjonen i kombinasjon.

Strålebehandling før og etter operasjonen kan i enkelte tilfeller være aktuelt ved tykktarmskreft.

Fjernspredning

Fjernspredning behandles med cellegift, eventuelt antistoffbehandling og kirurgi ved begrenset utbredelse og antall spredningssvulster.

Dersom det ikke foreligger massiv fjernspredning kan fjerning av den primære svulsten lindre plager, blant annet symptomer fra tarmen. Cellegiftbehandling har ofte god effekt på fjernspredning og kan også redusere symptomer fra den primære svulsten slik at kirurgi kan unngås.

  • Ved begrenset spredning i lever eller lunge fjernes spredningssvulstene i en del tilfeller kirurgisk, oftest i kombinasjon med cellegiftbehandling.
  • Ved spredning til bukhinnen kan det være aktuelt med kirurgi i kombinasjon med oppvarmet cellegift som settes inn i bukhulen under operasjonen (HIPEC). 
  • Smertefull spredning til skjelettet behandles lindrende med strålebehandling.