Overlevelse ved ryggmargssvulster

Godartede ryggmargssvulster og svulster av lavere malignitetsgrad, det vil si mindre hissige svulster, har en betydelig bedre prognose med en forlenget overlevelsesperiode, dersom kirurgisk behandling lykkes.

Prognosen med hensyn til nevrologisk funksjon er generelt bedre hos pasienter med lette nevrologiske utfall enn ved mer uttalte ryggmargsskader.

Aggressive (høymaligne) svulster har en dårlig prognose med rask svulstvekst og overlevelse på gjennomsnittlig under ett år.

Svulster i selve ryggmargen

De fleste svulster utgått fra selve ryggmargen vokser langsomt, og det er vanlig at pasienten lever i flere tiår etter svulstdiagnosen. Pasienter med  ependymom som har fått fjernet svulsten fullstendig med operasjon har en spesielt god prognose. Pasienter med aggressivt astrocytom i ryggmargen har kort forventet levetid.

Svulster i ryggmargshinner/ryggmargsnerver 

Prognosen etter kirurgisk fjernelse av meningeom og schwannom er meget god, og tilbakefall forekommer sjelden.

Svulster utenfor ryggmargshinnene

De fleste svulster i ryggraden utenfor den ytterste ryggmargshinnen er spredningssvulster fra andre organer. Pasientene har derfor oftest kort forventet levetid på grunn av utbredt kreftsykdom.

 

 

5-års relativ overlevelse for kvinner med ondartede og godartede svulster i sentralnervesystemet, i prosent etter diagnoseperiode 1976–2015.
Kilde: Kreftregisteret

 

 

5-års relativ overlevelse for menn med ondartede og godartede svulster i sentralnervesystemet, i prosent etter diagnoseperiode 1976–2015.
Kilde: Kreftregisteret