Utskriftsdato (12.12.2017)

Strålebehandling av glioblastom og anaplastisk gliom grad 3 ved primære hjernesvulster

Behandlingsopplegget er avhenger av type svulst, størrelse og plassering i hjernen. For antall behandlinger hver dag, totalt antall behandlinger og total behandlingstid, se informasjon om din spesifikke sykdom. Planlegging av alle primære hjernesvulster består av fiksering, CT-doseplan og simulator.

Glioblastom og anaplastisk gliom grad 3

  • 30 behandlinger mot del av hjernen
  • Du skal ha en behandling hver dag, 5 dager hver uke. Den totale behandlingstiden blir rundt 6 uker.
  • Du må ta Temodal® som forordnet av legen cirka 1 time før hver strålebehandling, i tillegg også på morgenen lørdag og søndag i strålebehandlingsperioden.

Hvordan forbereder jeg meg?

Du skal ha fiksering i maske, deretter CT-doseplan og simulator for å tegne på de endelige strålefeltene.

Fiksering

Din fiksering består av en maske laget av et plastmateriale som former seg etter ansiktet ditt når det er oppvarmet i et vannbad på cirka 60° celcius. Når det kjølner av, stivner materialet. Dette tar 5 minutter og gjøres oftest på simulator. Masken fester vi til behandlingsbordet, slik at du ligger på samme måten ved forberedelsene til behandling og selve behandlingene. Påtegningen av strålefeltene blir gjort på masken, ikke direkte på huden din.

CT-doseplan

CT-doseplan er som en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig fremstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar vanligvis omkring en halv time. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter.

Simulator

Før selve behandlingen starter vil du få påtegnet strålefeltene. Denne prosessen kalles simulator og gjøres normalt bare en gang. Prosedyren varer omtrent en halv time og gjøres ved hjelp av tidligere utført CT-doseplanleggingsundersøkelse som avklarer hvor behandlingen skal gis. Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil i denne situasjonen avmerkes på masken, ikke på huden som ellers er vanlig ved strålebehandling.

Du vil bli liggende i samme leie når du begynner med de utvendige behandlingene som ved opptegningen. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Hvordan foregår behandlingen?

Strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet i rommet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstillingen og behandlingen 10-20 minutter.

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull, kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde.

Under og etter behandlingen

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Bilkjøring i forbindelse med strålebehandling mot hodet

Strålebehandlingen kan føre til en del tilleggsplager som økt trettbarhet, hodepine, kvalme og synsforstyrrelser. Dette gjør at du ikke bør kjøre bil under pågående strålebehandling, og du bør være forsiktig også i de første par ukene etter avsluttet bestråling før du eventuelt gjennopptar bilkjøring.  

For pasienter som har hatt bevissthetstap eller epilepsiliknende anfall gjelder strengere regler vedrørende tid. Lovens krav er at man skal være anfallsfri i ett halvt  til et år før man igjen kan kjøre. Tidsrommet kan imidlertid være en vurderingssak. Ved tvil om hvordan du skal forholde deg, må spørsmålet diskuteres med behandlingsansvarlig lege.

Akutte bivirkninger

En del bivirkninger under strålebehandlingen kan vanskelig unngås. De fleste bivirkninger er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose per behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet på bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og graden kan variere.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en uttrygg livssituasjon kan også føre til at du føler deg mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene.

Tiltak:

  • Sørg for ekstra søvn og hvile
  • Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Kvalme

Strålebehandling mot hodet kan i sjeldne tilfeller fremkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket.

Forholdsregler:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du kan få tilbud om kvalmestillende medisiner. Snakk med personalet på sengeposten eller Seksjon for stråleterapi.

Kostråd

  • Unngå livretter. Du kan oppdage at maten smaker annerledes, og du kan miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Drikk rikelig, minst 1-2 liter per døgn. Eventuelt gis intravenøs væsketilførsel. (Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken gis intravenøst).
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, samt kald og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som foreksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsdrikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker (saftbaserte) som kan fås på sengeposten eller kjøpes på apoteket. Se også egne brosjyrer utlagt på sengeposten, eller spør personalet.

Hodepine

Dersom du får hodepine under behandlingen, må du gi beskjed til personalet.

Tiltak:

  • Du kan ta medisiner mot dette.
  • Det er viktig å prøve å unngå stress, høye lyder, flimrende lys og alkohol.

Håravfall

Bestråling mot hodet medfører ofte håravfall. I de fleste tilfeller vokser håret ut igjen etter avsluttet behandlingsserie. Store stråledoser kan imidlertid føre til varig skade av hårsekkene som gjør at hår og skjegg ikke vokser ut igjen i det bestrålte området.'

Tiltak:

  • Radiumhospitalet har en egen parykksalong i 9. etasje som kan hjelpe deg med å finne en parykk som ligner mest mulig på ditt eget hår.
  • Du har rett på et tilskudd for å dekke utgifter til parykk og hodeplagg.
  • Rekvisisjon for parykk eller hodeplagg får du på sengeposten.

Senbivirkninger

Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om eventuell risko din behandling medfører (se egne skriv). Vi må understreke at alle bivirkninger er eventuelle og kan forekomme i ulik grad.

  • Håravfall
  • Trettbarhet
  • Lett redusert arbeidsevne og hukommelse/konsentrasjonsevne
  • Hormonforstyrrelser på grunn av bestråling av hypofysen (overordnet hormonprodusent beliggende under hjernen). Hormonforandringer etter strålebehandling mot hypofysen utvikles langsomt, og blir først eventuellt merkbare mange måneder etter at strålebehandlingen er avsluttet. Det er viktig å ta blodprøver 1-2 ganger årlig for å kontrollere hormonbalansen etter strålebehandling mot hypofysen.