Årsaker til hjernesvulster

Utvikling av hjernesvulster er i 95 % av tilfellene ukjent.

Risikofaktorer

Arvelige faktorer

I noen få tilfeller foreligger en genetisk disposisjon for å få svulst i hjernen, men dette er heller unntaket enn regelen.

  • Nevrofibromatose type 1 knyttes til utvikling av lavgradige gliomer. Nevrofibromatose type 1 er en arvelig tilstand med godartede bindevevssvulster, som skyldes genforandringer på kromosom 17. Tilstanden rammer hud, hjernenerver, ryggmarg og skjelett, viser seg som små, hvite (eller brune), myke svulster under huden.
  • Nevrofibromatose type 2 knyttes til utvikling av vestibularisschwannom, meningeom og gliom. Nevrofibromatose type 2 er en arvelig medfødt tilstand med godartede bindevevssvulster i sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen), som skyldes genforandringer på kromosom 22.
  • Tuberøs sklerose knyttes til utvikling av astrocytom. Tuberøs sklerose er en sjelden, arvelig sykdom som skyldes genforandringer på kromosom 9 og 16. Sykdommen gir svulster i mange organer, som hud, hjerne, hjerte og nyrer.
  • von Hippel-Lindaus syndrom knyttes til utvikling av kapillært hemangioblastom. Von Hippel-Lindaus syndrom er en sjelden, arvelig sykdom med unormal vekst av kapillærer (små blodkar). Det oppstår blodkarsvulster (karnøster og væskefylte hulrom) i ulike organer, som hjerne, ryggmarg og øye, og øker forekomsten av en bestemt type nyrekreft (hypernefrom).
  • Turcots syndrom knyttes til utvikling av glioblastom og medulloblastom. Turcots syndrom er en sjelden, arvelig lidelse, hvor genforandringer i forskjellige gener fører til at celler danner tykktarmspolypper, en type godartet svulst som kan utvikle seg til kreft. Pasienter med denne lidelsen har økt risiko for å utvikle tykktarmskreft og ondartede hjernesvulster.  
  • Li-Fraumeni syndrom knyttes til utvikling av glioblastom. Li-Fraumeni syndrom er en svært sjelden, arvelig medfødt disposisjon for ulike kreftsykdommer. Det vil si at personer med denne tilstanden har økt fare for å utvikle kreft, blant annet ben- og bløtvevssvulster, leukemi, brystkreft og hjernesvulster på grunn av en medfødt mutasjon i tumorsupressorgenet p53. Et tumorsupressorgen har i oppgave å kontrollere cellevekst. Ved en genforandring kan genene bli ufunksjonelle, og kontrollen av celleveksten opphører, slik at det kan utvikle seg kreft.
  • Les mer...

Stråling

Ioniserende stråling er eneste risikofaktor som sikkert kan knyttes til utvikling av hjernesvulster. Bestråling av hodet, selv ved små doser, øker risikoen for utvikling av meningeom og gliom. Det kan ta 10-30 år fra eksponering til en kreftsvulst utvikler seg.

Mobiltelefon

Det er ingen sikker sammenheng mellom langvarig mobiltelefonbruk og utvikling av gliom, meningeom og vestibularisschwannom.

Livsstil

Det er ikke påvist sikker sammenheng mellom økt forekomst av hjernesvulster og tobakk, alkohol, eksponering til høyspentledninger, bruk av hårfargingsmidler eller hodeskader.