Utskriftsdato (22.9.2018)

Intervensjonsradiologi

Intervensjon er en felles betegnelse for at det gjøres "et inngrep". Intervensjonsradiologi kan ofte erstatte kirurgi og er en bildeveiledet behandlings- eller undersøkelsesmetode som krever innstikk gjennom hud; dog ikke ved blokking av eksempelvis tarmsystemet. Ofte brukes ulike katetre (plastrør) som føres inn i blodårene, gallegangene eller urinveiene. Om hensikten er drenasje (tømming av væske) kan kateteret bli sittende i kroppen i noen dager. Det kan også kun brukes en nål for å ta prøver under undersøkelsen/behandlingen. Det er vanlig å dele intervensjonsradiologien inn i en vaskulær del (vaskulær - som har med blodkar å gjøre) og i en ikke-vaskulær del. Inngrepene skjer under veiledning av røntgengjennomlysning, ultralyd, CT, MR eller mammografi.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Intervensjon i blodårer (også kalt vaskulær intervensjon) kan dreie seg om utblokking, eventuelt med stent ved forsnevringer i blodårene. Stent er en tynn, bøyelig metallgittersylinder som legges inn i åren for at den skal holde seg åpen. I mange tilfeller gjøres oppløsning/utsugning av lokal blodpropp eller tvert i mot, tetning av blodkar ved blødning. Utposninger (aneurismer), arteriovenøse fistler eller andre ulike misdannelser kan ofte behandles med kateterteknikk. Vaskulær intervensjon kan også være rent diagnostisk, såkalt kateterangiografi, der kontrastvæsken sprøytes direkte inn i åren, for å fremstille anatomien. Andre former for vaskulær intervensjon er innleggelse av veneaksessport (VAP), sentralvenøst kateter (CVK) og dialysekateter.

Ikke vaskulær intervensjon omfatter vevsprøver (biopsi), celleprøver (cytologi) og drenasje av væskeansamlinger, enten i eller utenfor organer. Prosedyren kan være nødvendig for å stille eller avklare en diagnose.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Du vil få et innkallingsbrev, hvor det står mer utfyllende, hva som skal gjøres i ditt tilfelle. Du vil også få vite om du skal faste, om du skal ta noen spesielle medisiner, eventuelt slutte å ta medisiner eller gjøre tarm- eller blæretømming. Hvis du er gravid, har astma eller allergier, har diabetes eller nedsatt nyrefunksjon er det viktig at du sier fra før undersøkelsen. Ring i så fall det telefonnummer som står i innkallingsbrevet. I noen tilfeller må du ha tatt spesielle blodprøver før undersøkelsen/behandlingen og i andre tilfeller må du innlegges før undersøkelsen/behandlingen.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Intervensjon i kombinasjon med CT, MR, ultralyd, mammografi, eller røntgengjennomlysning gjøres i flere av avdelingene tilhørende Klinikk for diagnostikk og intervensjon og Hjerte-, lunge- og karklinikken. Det er alltid en lege som gjør inngrepene. I noen tilfeller brukes kontrastvæske for å se det en ønsker. Alt etter hvilket organ som skal fremstilles, settes kontrastvæsken enten i en åre eller direkte i det hulrom i kroppen som ønskes fremstilt. Kontrastvæske kan også drikkes. Det kan også settes medikamenter under behandlingen/undersøkelsen, for eksempel ved blodpropp. Likeledes kan vi sette inn stoffer som "tetter" (coil, lim, partikler) for å stoppe blodtilførselen, for eksempel ved blødning eller for å behandle svulster. Ved de fleste intervensjonsundersøkelser er det steril oppdekning. Du vil da få dekket deler eller hele kroppen med sterile engangsduker. Det kan også være nødvendig å bruke apparater til å registrere puls og blodtrykk i forløpet. Du vil få mer presis informasjon i henhold til den spesifikke undersøkelse/behandling du skal til.

Gjør det vondt?

En intervensjonsundersøkelse kan være alt fra et lite stikk for å ta en celleprøve til mer avanserte inngrep som tar mange timer og gjøres i full narkose. Derfor vil det variere om du får lokalbedøvelse, smertestillende eller avslappende medisin før, under eller etter undersøkelsen. De aller fleste undersøkelsene blir gjort med en form for bedøvelse og det er viktig at du gir melding underveis om bedøvelsen virker tilfredsstillende. Du vil få nærmere beskjed om hva som er vanlig for den type intervensjon som skal utføres i ditt tilfelle.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Du vil få nærmere beskjed om en antatt varighet av den undersøkelse/behandling som du skal til.

Hva skjer etterpå?

Ved noen intervensjonsprosedyrer kan du reise hjem rett etter undersøkelsen. Ved andre typer må du ha en kortere observasjonstid i avdelingen. Noen prosedyrer krever innleggelse etter undersøkelsen/behandlingen. Det kan være aktuelt at det skal tas blodprøve noe tid etter undersøkelse/behandlingen.

Når får jeg resultatet?

I mange tilfeller får du svar umiddelbart av den lege som utfører undersøkelse/behandlingen. Eventuelt vil den lege som har henvist deg informere deg så fort svaret foreligger; for eksempel ved vevsprøver. 

Forholdsregler etter undersøkelsen

Sengeleie og observasjon av innstikksted kan være aktuelt. Du vil bli informert om det er noe spesielt du skal passe på etter avsluttet undersøkelse/behandling.

Bivirkninger og komplikasjoner

Du vil bli informert om hva du skal observere etter behandling/undersøkelsen. Det er alltid en liten risiko for komplikasjoner for eksempel i form av smerte eller blødninger etter intervensjoner. Det er derfor viktig at du får med deg et telefonnummer du kan ringe om du er redd for at det er noe galt.

Begreper som brukes i intervensjonsradiologi

Cytologi

Andre navn: Celle-/vevsprøve eller finnålsaspirasjonscytologi (FNAC). En tynn nål stikkes inn i vevet (for eksempel en knute) og enkeltceller trekkes ut i sprøyten. Deretter undersøkes cellene i et mikroskop.

Biopsi

Andre navn: Vevsprøve eller histologisk prøve. En nål henter ut en liten bit vev av det aktuelle område. Dette kan gjøres på flere måter ved hjelp av ulike instrumenter. Avhenging av nåltype kalles den også grovnålsbiopsi eller finnålsbiopsi. Vevet som hentes ut, undersøkes deretter ved hjelp av forskjellige teknikker.

Drenasje

Tømming av uønsket væske kan gjøres med et dren (kateter) eller nål gjennom huden eller med et plast- eller metallrør inne i kroppen (stent/dren). Et dren kan hjelpe med å tømme en byll (abscess), væske fra lungesekk, urin eller gallesystem eller fra et operasjonssår. I noen tilfeller må drenet bli værende i lengre tid.

Stent

En stent er en sylinder som innføres i blodårer eller andre deler av kroppen for

å åpne forsnevret vev eller blodkar. Den kan være laget av forskjellig materialer. Stenter i kar gror etter hvert fast i åreveggen.

Graft

Brukes ofte om en ny åre som opereres inn for å erstatte trang, tett eller utvidet arterie. Ofte er den laget av kunststoffmateriale, andre ganger brukes en annen åre i kroppen som man kan klare seg uten.

Stentgraft

Stent dekket med kunststoffmateriale, slik at det dannes et rør med tette vegger.

Stereotaksi

Avansert målemetode for å utregne hvor innstikksted skal være ved en biopsi.

VAP

VAP er forkortelse for Venous Access Port (engelsk). Dette er et lite kammer som legges under huden. Kammeret har tilgang til en blodåre gjennom en slange (kateter). Personer som har årer som det er vanskelig å stikke i og/eller hvor man har planlagt flere stikk/injeksjoner, kan ha stor nytte av en VAP. Dette kammeret kan brukes både til å ta blodprøver eller til å sette injeksjoner, som cellegift eller andre medikamenter/væsker.

CVK/SVK

Sentralt venekateter, bøyelig rør av plastmateriale som føres inn i en vene (åre) og innover mot hjertet, slik at spissen ligger i en stor vene, nær innmunningen i høyre forkammer. Sentralt venekateter brukes til infusjon av næringsløsninger og medikamenter som virker sterkt irriterende på karveggen i vanlige vener og for eksempel til dialyse.

Coil

Liten myk trådlignende struktur som krøller seg opp som et garnnøste når den dyttes ut av et kateter og frisettes i en åre. Brukes til å stanse blodtilførsel til et bestemt område, for eksempel ved blødning, svulster eller myomer. Det kan også brukes andre typer materialer som tetter, for eksempel lim, partikler og spongostan.

PTA

Perkutan transluminal angioplastikk. Ballongkateter føres inn i en trang eller tett blodåre. Når ballongen pumpes forsiktig opp, utvides blodåren. Hvis ballong ikke er tilstrekkelig for å gi et godt resultat, implanteres en stent i noen tilfeller.

PCI

Perkutan coronar intervensjon. Behandlingsteknikk for å åpne trange eller tette kransårearterier.