Nyrekreft

Nyrene (renes) ligger i nivå med det nederste ribben ut til hver side inntil bakre bukvegg, under de andre indre organene. Nyrene er forbundet med urinblæren (og urinrøret) via urinlederne, hvor urinen ledes ut av kroppen.

Nyrene er bønneformet, og hver nyre veier cirka 150 gram. Den høyre nyren ligger noe lavere enn den venstre, fordi leveren skyver den litt ned. Øverst på hver nyre sitter en binyre. Nyrene er omsluttet av rikelig med fett, og utenfor dette fettlaget er en bindevevshinne (nyrehinnen/Gerotas fascie). Dette fungerer som støtte og beskyttelse.

Den primære funksjonen til nyrene er å filtrere blodet, slik at avfallsstoffer skilles ut som urin, men samtidig absorbere de stoffene kroppen trenger tilbake til blodet. Dette er viktig for å opprettholde kroppens indre miljø (homeostase). Det vil si surhetsgrad (pH) og elektrolyttbalanse, og reguleringen av blant annet blodtrykk.

Nyrevevet, parenkymet, består av et ytre lag, nyrebarken, og et indre lag, nyremargen. Nyrene har en innbuktning ved nyreporten, området der nyrevenen og nyrearterien passerer inn og ut av nyren. Nyrene forsynes med blod fra nyrearterien som går gjennom nyreporten og forgrener seg ut i nyrebarken. I nyrebarken foregår filtreringen av blodet gjennom omtrent 1 million blodrensende filterelementer, som kalles nefroner. Nefronene består av et nøste med små blodårer (glomerulus). Den væsken som ikke absorberes tilbake til blodet skilles ut som urin. Urinen ledes ut via samlerør i pyramideformede vevsområder i nyremargen, ut gjennom nyrepapillene (nyrepyramidenes utmunningssted) og inn i nyrebekkenet. Herfra ledes urinen gjennom urinlederne til urinblæren og videre ut av kroppen gjennom urinrøret.

Hos et voksent menneske filtrerer nyrene cirka 180 liter i løpet av et døgn. Cirka 178,5 føres tilbake til blodet, og resten, cirka 1,5 liter skilles ut som urin. Ved væskemangel i organsystemet vil utskillelsen opprettholdes, men mengden urin holdes til et minimum (500 ml), og urinen blir konsentrert (mørk gul farge). Ved væskeoverskudd skilles overflødig væske ut og urinen blir blank. Nyrevenene, som transporterer det filtrerte blodet fra nyren tilbake til kroppen, munner i den store hulvenen (vena cava inferior).
Les mer...

Nyrekreft

Nyrekreft utgår fra filtrerende kjertelceller, samlerørceller og overflatevevet i nyrekanalene (epiteliale tubuli). Det finnes flere typer, men klarcellet karsinom er mest vanlig (cirka 85 %). De histologiske undergruppene er kromofob og papillær nyrekreft, ofte med en andel av maligne mesenkymale celler.

Forekomst

I Norge ble det registrert 874 nye tilfeller av nyrekreft i 2015, hvorav 569 hos menn og 305 hos kvinner. Nyrekreft forekommer oftest i aldersgruppen 50–70 år, og utgjør cirka 3 % av totalantallet nydiagnostiserte krefttilfeller.

Fra 1953 til 2015 er det registrert en gradvis økende forekomst av nyrekreft i Norge, spesielt blandt menn. Økningen anses å være reell selv om man korrigerer for økt bruk av CT og ultralyd.

 

Aldersspesifikk forekomst av nyrekreft (unntatt nyrebekken), 2011–2015.
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av nyrekreft (unntatt nyrebekken), 1956–2015.
Kilde: Kreftregisteret